- Project Runeberg -  Store norske ingeniørarbeider /
163

(1926) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norsk jern

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Norsk jern 163

var der andre, rent metallurgiske forhold, som var det
avgjørende. Litt efter litt avlurte man prosessen dens
hemmeligheter, og man kom til resultater som kan høres
helt paradoksale ut! For å nevne ett av dem: Det viste
sig, at når man anvendte den fineste, mest svovlfri koks,
fikk man et jern, som var ubrukelig på grunn av sitt
altfor store innhold av svovl, en av de skadeligste be-
standdeler i jern, men brukte man koks av den dårlig-
ste, mest svovlholdige art, fikk man første klasses, svovl-
fritt jern! Paradoksen kan altså formes slik: Desto dår-
ligere koks, desto bedre jern!

Det nye ved den elektriske jernsmeltning er naturlig-
vis den ting at den elektriske strøm kommer inn, og
med den forhold og prosesser som virket helt fremmed
og tildels helt uforståelige på metallurger som hadde sin
erfaring fra de gamle jernverk, hvor kullet leverer både
energien og reduksjonsmidlet.

I 1913 blev der produsert 5000 tonn rujern av ujevn
kvalitet, men først i 1914 var det at det seige arbeide
fikk sin belønning: Fra dette år kunde der ved Tinfos
Jernverk leveres en hvilkensomhelst jernkvalitet efter
forhåndsanalyser og i industriel målestokk.

Men i 1914 kom jo også krigen, og nye vanskeligheter,
av en ganske annen art, tårnet sig op for det norske
jern. Elektrodene hadde man før innført fra utlandet,
nu blev det bratt slutt med det. Med ganske proviso-
riske anordninger klarte allikevel Tinfos Jernverk å
fremstille elektroder nok til eget bruk, ja man kunde
endog hjelpe andre. Nu er der en rasjonel fabrikasjon
av elektroder, ved en fabrikk som er tilknyttet de øvrige
Tinnfoss-anlegg, men som vi ikke skal komme inn på
her. Krigen kunde utvilsomt ha medført store økono-
miske fordeler for bedriften. I utlandet, særlig i Dan-
mark, var der et stort og stigende behov for elektrojern,
nettop av den glimrende kvalitet, som Tinfos Jernverk
kunde levere. Det så nu lyst ut, jernverket kunde med.

22 — Brochmann.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 03:30:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingarb/0217.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free