Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norsk jern
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk jern 165
Og det kommer ikke til å stoppe med det: Det næste
mål er fremstillingen av elektrostål. Norsk elektrostål
av verdenskjent kvalitet fremstilles i Stavanger, men
her av skrapjern, som behandles i elektriske ovner. Når
Tinfos Jernverk får sine elektrostålovner, vil man kunne
overføre det flytende jern direkte fra masovnen over i
stålovnen, og sparer derved inn den uhyre energimengde
som medgår til å smelte jernet.
En ting av den største betydning, som man har op-
nådd ved jernverket, er den, at masovnene uten vansker
lighet av noen art kan brukes til ikke alene å fremstille
enhver ønsket kvalitet av elektrojern, men også til frem-
stilling av de mange ferrolegeringer, som har voksende
betydning for den metallurgiske industri i utlandet, sær-
lig i Tyskland. På den måten kan Tinfos Jernverk til
enhver tid fabrikere akkurat det produkt som for øie-
blikket har de beste konjunkturer.
Mens dette skrives er Tinfos Jernverk midt i omfat-
tende ombyggings- og utvidelsesarbeider. Det er derfor
at der i denne bok bare er ett billede av verket, og det
sett utenfra. Det er nemlig en forfengelighetssak for
den nuværende tekniske leder, ingeniør og metallurg
Halvor B. Holta, ikke å vise sitt verk frem før det er
fullt ferdig — inntil videre!
Og dog var en tur omkring i jernverket en oplevelse,
gav en rekke inntrykk som aldri vil glemmes. For den
som aldri har sett en åpen elektro-masovn i virksom-
het, vil det være vanskelig å forestille sig det praktfulle
skuespill. Så ulikt de kjedelige jernverkene i utlandet,
hvor man ikke får se ned i det åpne krater, men hvor
ovnen er lukket, hvor gassene som strømmer ut går i
rørledninger til storgassmaskinen, som igjen driver de
maskinelle anlegg. Slikt er økonomisk i utlandet, ikke
så ved Tinnfoss!
Den energi, som strømmer gjennem de mange og
tykke kobberledninger fra kraftstasjonen, er nemlig så
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
