Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En norsk maling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En norsk maling 171
de forstod straks at denne opdagelse var av meget stor
rekkevidde. De røde farver har et begrenset forbruk og
hører til de billigste farvestoffer; derimot har de viktig-
ste hvite farver en meget utstrakt anvendelse, ikke bare
til hvit maling, men også i blanning, eller «brukket», som
det heter i maler-sproget, til alle lyse, kulørte malinger.
Det årlige verdensforbruk var således beregnet til hen-
imot 600000 tonn hvitt pigment.
Betydningen av denne nye opdagelse kan man tenke
sig når man er opmerksom på, at der inntil da bare
var anvendt to hvite mineralfarver. Disse var blyhvitt,
som hadde vært brukt gjennem mere enn to tusen år,
- allerede av de gamle egyptere, og sinkhvitt, som ennu
ikke har vært anvendt i hundrede år. Løsningen av det
problem: å skape et nytt, hvitt farvepigment, som var
de hittil kjente overlegent, og på en billig måte, åpnet
muligheter for en verdensomspennende storproduksjon.
For moderne kjemikere, som disse to, var det en smal
sak å fremstille titansyre av ilmenitt i laboratoriet, men
å finne den rette måten, d. v. s. den måten som kunde
la sig overføre til en økonomisk fabrikasjon, det var en
ganske annen sak. Det lå naturligvis nær å tenke på en
kombinasjon med den elektriske jernfremstilling, hvor
malmenes tungsmeltelighet ikke lenger spilte den rolle,
som den hadde gjort for engelskmennene. Ved å be-
handle malmen i en elektrisk ovn, fikk også professor
Farup og dr. Jebsen et utmerket jern, og i slaggen hadde
de titanforbindelsen, som det nu gjaldt å utvinne titan-
oksydet av. Men dette viste sig dessverre umulig å
gjennemføre på en økonomisk måte. Der måtte finnes
andre utveier.
Mens det i laboratoriet lykkedes forholdsvis snart å
fremstille et titanoksyd, som viste sig å ha ganske used-
vanlige egenskaper som farvestoff, voldte arbeidet med
å finne en økonomisk fabrikasjonsmetode store vanske-
ligheter. På denne tid var det at Det norske A/S for
23 — Brochmann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
