Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En norsk maling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En norsk maling 177
går i meget store, roterende glødeovner. Flammene som
slår inn i ovnene næres av en blanning av generatorgass
og forvarmet luft, gassen kommer fra et lite gassverk
like utenfor. Fra ovnen triller titanhvitten i form av
små glødende kuler ned i et kjølerør, og møter her en
kold luftstrøm, som blir varmere og varmere på sin vei
op gjennem røret. Denne kjøleluft er det som blannes
med generatorgassen, og at den nu er grundig opvarr
met på forhånd, har stor betydning for økonomien.
Med regelmessige mellemrum, flere ganger i timen,
tar ovnspasseren ut prøver, og disse kontrolleres på la-
boratoriet. Slik tar man ut prøver på de fleste trinn i
fabrikasjonen fra malm til maling.
Fra glødeovnene og avkjølingen går massen inn i møl-
ler, som pulveriserer den til fint støv. Her brukes et
meget morsomt prinsipp, den såkalte «vindseparasjon»,
hvorved titanstøvet hvirvles rundt i et system av rør og
beholdere, det fineste gyver da over i siloen for videre
behandling, det øvrige suges tilbake til møllene for å få
sig nok en omgang.
Det pulver som skal selges i den tørre form, går nu
til pakkeavdelingen, hvor det gjennem store siloer og
rør slippes ned i tønner foret med tykt papir. Det har
ingen fare om tørr titanhvitt gyver litt omkring. En
engelsk kjemiker spiste engang, da han skulde rønt-
gentfotografes, på fastende hjerte en halv kilo titan-
hvitt, uten å føle det ringeste ubehag ved det. Det har
heller aldri, hverken blandt arbeiderne ved fabrikken,
eller malere som bruker titanhvitt, vist sig noen syg-
dom, som kan tilskrives virkningen av titanhvitt. Dette
stiller det norske farvepigment meget gunstig like over-
for blyhvitt, som er så giftig, at det i de fleste kulturland
likefrem er forbudt å benytte, undtagen under visse for-
hold. Opfinnelsen av et hvitt pigment som kan erstatte
blyhvitt, kan derfor også betragtes som et stort socialt
fremskritt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
