Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En norsk maling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180 Store norske ingeniørarbeider
99,9 pct. av pigmentet gjennem en sikteduk med 14000
huller på hver kvadratcentimeter!) og titanhvitts kje-
miske uangripelighet og uforanderlighet.
Det siste får man se et frapperende eksempel på ved
å betrakte en av veggene i laboratoriet. Der malte man
i sin tid en del av veggen med almindelig maling, en
annen del med titanhvitt. Den delen som blev malt
med titanhvitt står der like hvit den dag i dag,
mens den annen del av veggen er blitt mørke-
brun av syredampene i laboratoriet. En lur maler
som hadde fått i opdrag å hvitmale det innven-
dige av et kjemisk laboratorium i Uppsala, gjorde
dette på den måten, at han oppå den almindelige
maling i taket malte en djevlefigur med titanhvitt. Da
kunde den ikke sees, men efter en tids forløp frem-
stod djevelen skinnende hvit på den brune bakgrunn.
Dette viser at det kan være likeså virkningsfullt å male
Fanden i taket som på veggen!
Det kjemiske kontrollarbeide består i å analysere
prøvene fra de enkelte fabrikasjonstrinn på det nøiak-
tigste og så beregne resultatene. Bruker vi billedet som
sammenligner kjemiske apparater med et strykeorke-
ster, er det arbeide som foregår her, stemmingen, hvor
den minste ulyd skaffes vekk! Ved disse laboratorier
arbeides der intenst hele dagen lang med reagenser, mi-
kroskoper og presisjonsvekter, hvor det går an å påvise
vektforskjeller på inntil et titusendels gram!
Da Titan Co. startet var det naturligvis om å gjøre
med praktiske forsøk å godtgjøre hvordan dette nye
norske farvestoff var, sammenlignet med de andre, hit-
til kjente. For å komme frem til overbevisende resulta-
ter så hurtig som mulig, innrettet man sig som det er
vist på fot. LXX. Man satte op rader med paneler, ven-
dende mot syd og under 45 graders vinker, slik at de
mest mulig var utsatt for de farveødeleggende virknin-
ger av sol, av sne, vind og regn. Brettene blev malt med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
