- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
17

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

17

Jeg sprang bort til kassen med sneballene; der var endnu
nogen igjen, jeg veltet den og trampet sneballene ned i sneen
alt hvad jeg orket.

Jeg husker at jeg satte mig til at graate da jeg kom hjem.
Jeg sa til mamma at det var knæet som gjorde vondt, for jeg slog
mig da jeg rendte paa kassen; men igrunden var det det som
Kristian tusenkunstner sa, og den lille skjævbente Tollef som
vi hadde tat glæden fra, som jeg graat for.

Men Tangenguttene tok Storkleiven igjen siden, det kan
dere lite paa!

AVBRUTT SYTTENDE-MAI

Hvor levende jeg husker den dag vi nær hadde slaat
provstinden ihjel! Det høres rart, men det var virkelig en
levende provstinde, som vi virkelig paa et hængende haar
nær hadde tat livet av. Og det bare i pur glæde og
syttende-mai-turing.

Hør nu hvorledes det gik til:

Like bak vort gamle hus har vi hele den store, friske heien.
Hvis nogen av dere bor nede ved kysten, saa vet dere nok
hvor vakkert der er, og hvad moro en kan ha oppe i en slik
hei. Har dere bare reist forbi med dampskibet, saa aner dere
ikke hvor deilig det kan være oppe paa de nøkne graa heiene
som vender ut mot havet. Litet jord, men meget sol; er der
en liten spræk, gror der straks en makrelblomst, fine, lange
græsstraa, smørblomster og katteklo. Nypetorn og ener klavrer
sig fast baade hist og her — og saa lyngen da, helt oppe paa
toppen! Hele flaten bortover bare de fiolette lyngblomstene,
klare himlen over os — og hele havet utover i en stor vid
runding — ingenting som stænger for synet.

Dette har jo egentlig ikke noget med provstinden at gjøre,
men jeg maatte bare forklare hvorledes der var oppe i heien.

2 — Dikken Zwilgmeyer. I.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free