- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
123

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SYVSTJERNEN

Jeg elsker sjøen, jeg vet ikke noget saa deilig. Jeg blir glad
bare jeg kjender lugten av tang, bare jeg ser hvite
sjø-sprøiten over en nøken holme. Fattige, nøkne heier og
berg, lugt av sjø, gamle brygger, vuggende baater, og skuter
som er kommet fra langfart og har lagt op; alt slikt noget er
det morsomste som findes paa jordens kreds. For hvis du
ikke synes det, saa har du aldrig set det, del kan du være
sikker paa.

Jeg vet ikke om sjøen er gildest om sommeren, naar den
ligger som et blankpudset speil, og den gule tang vugger sig
dovent og stille op mot de graa heiene, naar solen glitrer, saa
det skjærer i øinene utover hele Skagerak, og skuterne ligger
i vindstille med slappe seil og kommer ikke av flekken, mens
de store dampskibe piler forbi ut til de fremmede land, og
røken ligger efter dem som en ret, mørk stripe i solskinnet.

Eller naar sydvesten kommer farende og sætter hvite topper
bortover alle sjøerne, naar himmelen er saa frisk og saa blaa,
og lodsbaaten med den brede, røde stripe i seilet likesom
hopper bortover sjøerne, mens baaten som vi ror i, vipper og
gynger, og haaret blaaser os om ansigtet — da tror jeg
allikevel det er snodigst paa sjøen!

For om høsten naar havet brøler og tuter, og sjøen er
ganske sort, og sjøsprøiten reiser sig som store, hvite spøkelser
derute over holmerne, da er det fælt mange ganger. For da
er der altid nogen som er paa sjøen, og som vi er bange skal
bli derute.

Det var en sommer jeg var paa sjøen næsten hver eneste
dag. Endda vi ikke har baat selv; for far sier altid at hvis
han kjøper baat, saa drukner vi allesammen, vi søskende —
saa visste jeg nok altid en raad, maa dere tro. For var det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free