Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104
„Det er ingen fillebugt," sa Jan indignert. —• —
„Naa, det sees paa dig at du har været i krig," sa far da
han kom hjem.
„Men jeg var ikke lumpen, far," sa Jan og saa far ret ind
i øinene.
„Det var godt," sa far.
„Kjære hvorledes gik dette for sig da," sa mor.
„Han slog lideli vondt, men du kan være sikker paa at
jeg hang fast paa ham," sa Jan Bluhme.
„Det var jo en ikke meget utførlig forklaring," lo mor.
— Men badepladsen i Sandviksbuglen hadde sydsideguttene
for sig alene hele sommeren.
JAN BLUHME ER PAA BESØK
Nei, nu var han rent opraadd, Jan Bluhme.
Ikke det bitterste grand hadde han at gjøre nu midt
i bedste ferien. Regne gjorde det næsten hver dag,
saadan en ekkel lang skur, og om den endda holdt op, saa var
det jo dyngvaatt i græsset og alle steder hele dagen.
Blaase gjorde det forresten ogsaa svært, men det var næsten
litt moro det. For det var saa meget en kunde finde paa naar
det blaaste. For eksempel drager! Skjønt drager var noget
juks — nei, det var noget andet Tellef og han hadde fundet
paa. Ja, de hadde ikke gjort det endda, men de hadde snakket
om det.
Og det var det at naar det var rigtig frisk vind en dag,
saa skulde de ta den store umaadelige paraplyen som Tellefs
bedstemor hadde, og seile med den som seil. Det skulde gaa
strykende det. De hadde ikke lov at seile ellers, men med
paraply — pyh, det kunde de da ikke si noget om vel! Han
skulde holde paraplyen, og Tellef skulde styre.
Det var ingen sak at faa fat paa paraplyen naturligvis, og
ute i Sandviken laa der altid en baat de kunde ta saan i en
haandvending.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>