Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
111
„Jeg synes du skulde gaa ned paa Nedrejordet og høie,
jeg," sa fru Baug pludselig.
Naturligvis vilde han det. Det var et langt skraat jorde
med smaaskog paa begge sider at løpe nedover, og saa var
han der med en eneste gang midt oppe mellem høiriver og
brunbrændte piker med skaut nedover øinene, store høivogner
og sterke gutter i skjorteærmerne, som løftet svære høibundter
paa riven og kastet paa lasset. Og Jan Bluhme blev løftet op
i vognen for at traakke høiet.
Gid hvor moro det var; det gik i en ustyrtelig fart, for de
ventet regn. Det ene lass efter det andet blev fuldpakket, det
gik i trav hjemover, Jan fik sitte ovenpaa. Hestehovene
dundret opover laavebroen og ind paa den store laave.
Lassene blev veltet, Jan Bluhme stod i den tomme høivogn
og rumlet avsted saa kindene dirret paa ham, sfik rystet det.
I susende trav gik det ut paa jordet igjen, hvor der stod et nyt
lass færdig. — Jan op paa toppen igjen, gutten løp ved siden i
skjorteærmer og kjørte, og regnet hang like over hodet paa dem.
Der kom de første draaperne, store og tunge.
Inden lasset var dundret ind paa laaven, saa høljet det ned.
Likesom en haglskur av regn.
Der lynte det. Aa du, aa du! Og der tordnet det ogsaa.
Som det ramlet med umaadelige stener like over dem oppe i
himmelen!
Fra alle fjeldene rundt omkring var det likesom det gav
gjenlyd næsten.
Uf nei, han vilde ind til fru Baug.
„Naa, sa fru Baug da Jan kom styrtende ind.
„Det tordner, fru Baug."
„Ja, det gjør det," sa fru Baug overordentlig rolig — der
kom et umaadelig lyn, det blev ganske lyst i det dype, mørke
værelse.
„Jesse Krist," sa fru Baug og bøide hodet dypt. Der kom
tordenen som et brak.
„Naa ramla det godt," sa fru Baug uforstyrrelig.
Aa gid jeg var hjemme —■ aa gid jeg var hjemme —- tænkte
lille Jan.
Det ene voldsomme lyn og brakende tordenskrald kom efter
det andet, og regnet pisket mot vinduerne. For hvert lyn
bøide fru Baug hodet dypt, lukket øinene og sa Jesu navn.
Hvor uhyggelig det var derinde i det halvmørke, store
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>