- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / III. Lille Jan Bluhme. Kongsgaardgutten. Paul og Lollik /
130

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

130

Aldrig i verden hadde han snakket med en pike heller.
Saadan rigtig da! Ja, han mente saan alvorlig. For naturligvis
hadde han snakket med piker paa skøjtebanen, spændt skøiterne
paa dem og trukket dem og saant noget — men aldrig
snakket med dem rigtig.

Sandelig om der var noget at snakke med saanne om heller.
For de lo jo bare av al ting.

Han blev flau, han, naar han var sammen med piker, og
visste ikke hvad han skulde si.

Var det nogen sak for en som Jens Berentsen kanske.
Saan en jentegut. Fem søstre hadde han, og hver av de
fem søstre hadde mindst fem veninder. Han hadde snakket
med piker fra han blev født, han. Var det nogen sak at vite
hvad en skulde si til dem da?

For det var det som var saa ærgerlig, at han ikke visste
hvad han skulde si til dem.

Slik som Jens Berentsen kunde snakke med piker! Dreie
paa ordene og faa dem til at le. Det var slik de vilde ha det.

Gik ikke Jens Berentsen der med nedkjæmmet haar i panden
og ud i tindingene bare for at være pen!

Aldrig i verden skulde han da klippe haaret sit for en
jentes skyld eller for at bli pen. Da vilde jeg foragte mig
selv, da!

Men slike gutter med haaret nedi panden liker netop alle
piker. Og saa er han saa dum i matematik saa de gjerne kan
kjøre ham gjennem en væg, Jens Berentsen.

Og saa skulde han, Paul Borch, paa danseskole og danse
med slike som ikke skjønner nogen ting!

Nei, endnu i aften vilde han tale med far og tante Lena,
for paa den danseskolen vilde han ikke. Det var skraasikkert,
det.

— Han var kommet ind i gangen hjemme, huen blev slængt
i paraplystativet. — Uh, nu var det det at han skulde bytte
paa benene ogsaa for gulvteppernes skyld.

Ja, tante Lena var temmelig irriterende. — Naa, der stod
hun i spisestuen og pisket fløte. Glat, graasprængt haar, hvitt,
stramt smekkeforklæ og magre, raske hænder, saan var tante
Lena. Paul slog sig ned ved bordet.

„Vil du ha et eple?" spurte tante Lena.

Ja, Paul var saa naadig han tok det.

Tante Lena vispet, kvitsch-kvatsch. —

Paul skrællet et eple overordentlig omhyggelig, det mindste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/3/0144.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free