- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / IV. Fire kusiner. Annikken Prestgaren /
30

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

„Det gjorde du slet ikke mor —."

„Er dere gale," sa Maren Anne.

„Ja, naar hun lyver saa," sa Annikken Prestgara.

Ebba gjepte og rakte tungen ut bak Maren Annes ryg.

Bedstemor hadde stor prinsessepudding i anledning dagen,
og de fire kusiner hadde en upaaklagelig appetit. Bedstemor
sat med foldede hænder og saa paa dem spise.

„Duus, kan der tænkes noget saa morsomt som at se
ungdommen spise," sa bedstemor.

Frøken Duus svarte forsigtig, at hun trodde nok hun hadde
set det som var morsommere.

„Nei," sa bedstemor avgjørende, „naar de spiser, er de friske
og raske, og kan der tænkes noget vakrere i livet end en sterk,
sund ungdom."

Bedstemor var i et straalende humør, og humpet muntert
ut og ind med sin daarlige hofte, og bestemte i hvilket værelse
enhver av smaapikerne skulde sitte for at drive sine studier i
uforstyrret ro.

„Du sitter i Prinsekammeret."

„Du sitter i den røde salong."

„Du i den lille spisestue."

„Og du i kabinettet."

„Marsj ind med dere alle sammen."

Annikken Prestgara sat i den røde salong, trak sine tynde
lyse haartjavser frem over de eplerøde kinder og skulde
likesom læse.

Isch!

Her kan være bra nok paa Blommedal, tænkte Annikken
Prestgara, hvis en bare fik lov til at gjøre hvad en vilde —
og Ebba er ikke det pluk gild heller —.

Frygtelig meget god mat er her, tænkte Annikken Prestgara
videre — for tænk, hjemme har vi aldrig prinsessepudding uten
bispen er der, og her har vi den til hverdags — men skolen
er græsselig ekkel. For de er saa fine og flinke alle sammen.
Aldrig i verden kan jeg bli saa flink, om jeg læste hodet
av mig.

Forresten kan det være det samme ogsaa, jeg vil ikke bli
noget læsendes i verden.

Jeg vil helst stelle kuene jeg.

Og Annikken hjemme fra prestegaarden sat i bedstemors
røde salong paa Blommedal, og fortapte sig i tankerne om hvor-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/4/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free