Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140
Alt gik briljant, bylten kom paa vognen uten noget
spørsmaal, og de kom til stationen med det hele. Her viste det
sig at de maatte betale et uventet tillæg i overvegt for den
store pakke.
Pyt san, det gjorde ingenting, nu fik de jo snart en masse
penger.
Paa stationen i byen skiltes frøken Olsvig fra de tre.
Desværre maatte de ta et bybud for at transportere pakken op til
en sælgekone. Det tok deres sidste penger, nu var der ikke
en øre mere i nogen av de tre smaa punger.
1 det trange, ildelugtende værelse hos sælgekonen, hvor
gamle klær hang i haugevis ovenpaa hinanden paa alle vægger
og paa opstandere ut over gulvet, pakket de tre op sine skatter.
Sælgekonen stod med hængende underlæbe og vendte og
dreide de smaa plag:
„Hvad skal dere ha for dette smaatteriet da?"
De nævnte hvad de hadde tænkt, og det var ikke ganske
smaa summer.
„Er dere rent fra vettet — eller gjør dere nar —"
„Meget av tøiet var jo næsten nyt, og de hadde tænkt —"
„Se her og se her," sa sælgekonen og fandt frem de
utroligste pletter og skrøpeligheter ved tøiet.
Det blev med en eneste gang saa daarlig i deres egne øine
ogsaa. Hvor flaut igrunden at de var kommet reisende med
det gamle skrapet.
„Nei, ta det med dere altsammen igjen, jeg vil hverken
eie eller ha det," sa sælgekonen, og snørte sammen bylten igjen.
Der stod de.
„Men silkelommetørklæet dit da, Else?" sa Hervor, „det
er da nyt."
Else tok undselig den lille brandgule lap op av sin lomme.
Men sælgekonen formelig blaaste den væk.
„Aa, gaa væk med slikt tøis," sa hun fornærmet, „se at
komme dere avgaarde, jeg har ikke tid til at staa her længer."
De hadde absolut ingen penger til bybud mere. Hvor
latterlig de maatte se ut ved at skulle trække den svære pakke
gjennem byen.
„Er der ingen andre som kjøper tøi da?" sa Else kjækt.
„Ingen kjøper slikt juks," sa sælgekonen.
Der var intet andet at gjøre end at begynde transporten
til stationen. Ingen av dem var kjendt i byen, saa de kjendte
ikke bakgaterne heller.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>