- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / V. Maja. Frøken Lybæks Pensionatskole. Hos farfar på Løvly /
145

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

land vilde man si meget rik, men her tar vi det med ro.
Og jeg har selv ingen børn. Hvorfor jeg ikke har skrevet
før de seks aar der er gaat siden min søsters død, spør min
ærede herre og frue maaske. Arbeide, uro, kav — der
har I grunden. Men nu er vi ovenpaa, hvad jordens gods
anbelanger, men som ingen lykke gir, uten glæden er i
hjertet før. Kan jeg altsaa vente at faa disse tvillinger, eller
kan jeg ikke? De skulde faa det godt, og, er de dertil
skikkede, saamegen kundskap de kan faa i sig. Jeg kommer snart
en tur til det gamle land.

Det var brevet.

„Fatter og jeg har rigtig grundet paa dette brevet," sa
gamle fru Marcussen, „det synes os litt aparte."

Frøken Lybæk myste ut over de solbeskinte marker:

Jeg kan intet si før jeg ser hende," sa frøken Lybæk.

„Akkurat det sa fatter ogsaa," vedblev fru Marcussen —
„vi er jo gamle, og tvillingene, stakkar, har ingenting at stole
paa, ja fatter har skrevet et svar; om jeg selv skal si det, saa
er fatter god i pennen; men jeg sa: Frøken Lybæk skal se
det først, sa jeg. — Gjerne det, sa fatter —"

Gamle fru Marcussen foldet ut en stor skrivelse, og frøken
Lybæk læste:

Ærede unge frue!

Henholdende mig til fruens brev, og som de umyndige
børns verge, og maaske jeg kan kalde mig fosterfar, tør jeg
med hensyn til avslag intet bestemt saadant give, men heller
intet løfte, eftersom alt er saa ukjendt, og vi er gamle folk,
der ikke forstaar os mere paa verden, men kun dette, at
børnenes vel ligger mig og min egtefælle paa hjerte; de er børn
med egenskaper og jo uten forsorg i denne verden, da jeg og
min egtefælle mere helder mot gravens rand end mot livet,
derfor vil vi i denne sak ikke holde børnenes kjødelige slegt
utenfor, naar saadan melder sig, og er antagelig til deres timelige
og evige vel.

Høiagtelsesfuldt
Peder Marcussen
pr. Demmen gaard.

Fru Marcussen saa stolt ut. „Det er godt skrevet," nikket
hun til frøken Lybæk.

„Det er det," sa frøken Lybæk, „hun vil forstaa at I har

10 — Dikken Zwilgmeyer. V.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/5/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free