Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
I tiden før krigsutbruddet kom rykter ut, det
lød som rene eventyr av utviklingsmuligheter for
bygden.
Det var Svartfossen — det store vannfallet oppe
i dalen.
Der lå den gangen bare noen kverner og tok kraft
gjennem morknende, grønnslimete trerenner, og en
og annen engelskmann kom og fisket laks i
kulper og høler, men ellers så lå den der, unyttet —
veldig og vill. — Men snart visste man at et stort
selskap underhandlet om å kjøpe fossen for å bygge
den ut til elektrisitetsverk.
Der kom fremmede — ingeniører og annet fint
folk — som var helt inne på høgheiene og beså øde og
golde vann, alt som stod i forbindelse med
Svartfossen. De målte og kalkulerte og forsvant igjen i
hurtiggående motorbåter.
Og rykter svirret efter dem om store fabrikker som
skulde bygges, om molo som skulde legges nede ved
havnen.
Nye ingeniører fulgte i de gamles spor, sakførere
kom og holdt møter og konfererte, for der var tusen
vanskeligheter å overvinne. Gamle kvernrettigheter
som måtte innløses, skjønn over eventuelle
demningsskader for gårdene mot Svartvatnet. Men en
dag var det virkelighet. Lastedampere begynte å
komme med materiell og folk. Vei blev bygget fra
fjorden og op — en svimlende vei i slyng og kurver,
der tunge lastebiler snart jaget frem og tilbake,
osende og tutende.
En veldig betongmur med tunge jerndører blev
støpt tvers over Svartvassosen, hvorfra der gikk
kolossale svarte turbinrør ned mot det nye
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
