Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
33
det. Hun bet sig hardt i leben — den der dumme,
dumme gråten, som vilde frem! |
— Du kan vel få hos Simonsen?
— Simonsen? han vil ikke — skrive lenger!
Det har vi vel skjønt lenge — Eva blev blussende
rød — at det måtte være sluti. Og som hun sa det
stod noget annet for henne. Hun hadde vært innom
bakeren efter brød — vær snild og skriv.
Mannen gav henne brødet, men idet han gikk til-
bake til sitt arbeide mumlet han: — Å det er vel
ingen hjelp i å skrive. Hun hadde ikke fortalt det til
Christian. Han visste i det hele tatt ikke stort om
sånt — daglig småtteri.
Christian stod der og rynket øienbrynene, og det
skalv og skalv under øielokket.
— Simonsen vet at han får det han skal ha, sa han
spakt.
— Ja men han sa han vilde ha det nu — iall-
fall et større avdrag. Og det er jo ikke så rart, han
har sitt å sørge for. Vi skylder jo over —
— Ja, ja, ja, brøt han av, jeg vet. Han orket ikke
høre summen, ante ikke hvor meget det var, sa bare:
— Enn de to hundre kronene du fikk?
— De — der er bare syv igjen!
— Jamen — han så rent bestyrtet ut — hvordan?
— Hvordan? Det var veden som skulde betales,
og koksen. Og det kjøttet vi fikk til jul, mannen har
gått på dørene her hver dag næsten. Og så var det
den inkassoen — der var kommet sånn masse om-
kostninger, og — — —
— Ja, ja, ja avbrøt han igjen. — Jeg venter snart
penger og.
Hun så op pi fort at han blev stum. Den der frasen
— venter penger! Det var jo den de verget sig med
3 — Geijerstam.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Feb 27 22:24:46 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/inghustru/0035.html