Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98
Halvard følte sig ensom og forlatt. Han knep Eva
bønnfallende i armen. Kunde hun da aldri bli fer-
dig med den der bavianidioten?
— Ja? Eva vendte sig mot ham, og han knep
langsomt venstre øiet igjen. Hun løftet svakt på
sine nakne skuldre.
— Er du på jakt — du ser ut som du siktet?
— Du, sa han lavt — dette er det muntreste mu-
seum jeg har vært på. Alle antikvitetene er levende.
Ser de virkelig slik ut bestandig — til hverdags også?
Han stønnet da Eva rakte sen en kjempestor terte
med krem på. i
— Du må, sa hun ondskapsfull, husk at prost-
innens øine hviler på dig. Og bare vent, der kom-
mer nok flere!
— Eva, jeg gav gladelig alle mine verdiløse
aktier for en dram. Tror du den der ekebuffeten
synker i grus, eller at fader Luther stiger ned fra
planoet om jeg antyder en dram for prostinnen?
— Halvard, er du gal?
— Nei, men jeg blir snart!
Mer og mer rasende sendte han terter og kaker og
mystiske soser i alle slags farver forbi sig idet han
hvisket til Eva:
— Den ripsvinen da, som du skrøt av?
— Den får vi ikke før efter kaffen.
— Da er jeg Gudskjelov reist, hvis jeg ikke er
død. Men overlever jeg disse orgier, vet du hvad jeg
da gjør? Jo, jeg går hen og drukner kameraten min,
bare jeg kommer ombord — for å få hevn over en av
stammen!
Endelig var det slutt, bordet herjet og alle fats
innhold avgnaget eller ihopsunket til ugjenkjenne-
lige rester.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Feb 27 22:24:46 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/inghustru/0100.html