183 XII En dag fikk Christian en lang utredning fra sak- fører Kobro. Forsikringsselskapet hadde utbetalt assuransen — banken vilde da på det nærmeste bli dekket når den også fikk realisert de aktier Christian hadde liggende som pant, og solgt tomten og grunn- muren. Men hans bo var innstillet av mangel på likvide midler, efter en eller annen paragraf som sakføreren nevnte. Det innboet som var igjen skulde selges på auksjon efter påkrav fra kommunen, for skatt. I Christian vellet der op et hjelpeløst raseri mot disse mennesker, som han syntes skaltet og valtet med hans uten å spørre. Og det som hadde vært det mest ydmykende for ham var da sakføreren nevnte at han fra fru Rønnaug Brenner hadde mottatt en check — stor syv tusen kroner til dekning av fly- tende gjeld i bygden, samt elleve hundre til innløs- ning av fru Eva Brenners smykker — til hvilket be- løp de var blitt taksert av en fagmann. Kvittering for dette var sendt fru R. Brenner, likesom han senere vilde tilstille henne enkelikvitteringer efterhvert som han hadde fått prøvet de krav som forelå fra bygdens folk, og honorert dem. Sakføreren tilføiet et par anerkjennende ord om fru Brenners generøsitet mot folk, som han visste vilde hatt vanskelig for å bære disse tap. — Hvor satan kunde han vite det skulde blitt tap — at han aldri kunde ha betalt? Og moren hadde ikke skrevet et ord til ham om dette! Der var brev fra Eva også, han kikket bare så vidt igjennem det. Orket det ikke nu. Han så bare at det var fullt av skjelmeri og små glade ord. Plutselig