Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
turbiner ved et vannkraftsanlegg i Laufen ved Neckar bruktes til
å drive en trefaset vekselstrømsgenerator, som gav en «primær»
spenning av bare 50 volt. Denne spenning blev optransformert til
16.000 volt (senere til 30.000 volt) og den høispente strøm blev
ledet gjennem en 175 km. lang luftledning med oljeisolatorer til
Frankfurt, hvor strømmen blev nedtransformert og brukt til
belysning og til å pumpe vannet til en kunstig foss, på samme måte som
i München 9 år i forveien.
Fremskrittet i disse 9 årene skal ikke bare måles i den
overordentlige økning av selve den overførte energi og i avstanden, men
fremforalt i virkningsgraden. Den var steget til 85 %.
Da utstillingen blev åpnet var alt tilsynelatende i den skjønneste
orden, fossen sprutet og gikk, og en plakat fortalte at den var
«flyttet» de 175 km. fra Laufen. Et teknikkens eventyr — men i
virkeligheten også et eventyr — ingen virkelighet. Det viste sig således
at da den norske pioner Knud Bryn, som naturligvis besøkte
utstillingen, interessert spurte efter de tekniske data, at han fikk meget
undvikende svar, og tilslutt fikk han greie på at det hele foreløbig
var storstilet — bløff! Vekselstrømmen hadde ved denne lange
overføring vist noen merkelige egenskaper, energien forsvant uten
at man ennu kunde forstå hvor det var blitt av den! Men da
utstillingens ledere forlangte at anlegget iallfall tilsynelatende måtte
være iorden, blev fossen drevet med elektrisk kraft som blev
frembragt av dampmaskin like i nærheten! Først efter iherdige
undersøkelser — ikke minst av ren matematisk art — kom
videnskaps-mennene til erkjennelse av vekselstrømmens merkelige egenskaper,
dens faseforskyvninger og «wattløse komponenter», og
før’utstillingen var lukket var hele anlegget virkelig i den skjønneste orden.
Men så nær kunde denne stolte seier for den gryende
kraftover-føringsteknikk ha blitt en dundrende fjasko!
Elektrisitet og vannkraft.
Kristiania Elektrisitetsverk blev altså bygget som en dampcentral
i 1891—92, akkurat det år da kraftoverføringen slo igjennem, og
da det var blitt teknisk mulig å overføre kraften fra et av de store
vannfallene i Glomma. Det er rimelig og naturlig, slik som sakene
den gang stillet sig. Merkeligere synes det for eftertiden å være at
forslaget om kommunens kjøp av Kykkelsrudanlegget, som blev
tilbudt for 5.400.000 kr. blev avslått av bystyret i 1904, og at den
meget gunstige overenskomst med A/S Vamma Fossekompani
heller ikke vant kommunestyrets bifall så sent som i 1912. Det var
mangel på tillit til elektroteknikkens fremtid som gjorde at Oslo
by kunde gjøre disse skjebnesvangre dumheter.
Vi kan naturligvis ikke her komme nærmere inn på det veldige
og betydningsfulle område som heter norske vannkrafts- og
elek-trisitetsforsyningspolitikk. Den har jo vært en av ledetrådene og
den betydningsfulleste faktor i landets økonomiske og kulturelle
utvikling i dette århundre. Vi vil bare minne om at idag er praktisk
18
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
