Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gighet av utlandet, det betydde at vi kunde spare de importerte
kuli, hvis pris nettop i de årene steg til helt fantastiske høider.
Fra 1919 til idag har kurven steget langsommere, men
fremdeles meget jevnt og hurtig. I slutten av 1932 var den samlede
installerte generatorstørrelse, inklusive reserver steget op i 1800
MW. Det vil si, at hvis vi satte på alt hvad landet har av
maskiner som kan frembringe elektrisk energi, vilde de tilsammen yde
1.800.000 kilowatt.
La oss derefter ta for oss den kurven som er merket 5, og som
gir summen av den ydelse som skal til for å holde alle
elektrisi-tetsforbrukende apparater i full gang, lamper, kokeplater,
støvsugere, motorer av alle slag, elektriske ovner, kjeler og
smeltean-legg av enhver art. Fra 1911, det første året vi har statistikk fra,
går den stort sett parallelt med kurven for den samlede
generatorstørrelse, og slik at den, helt til midten av 1920, holder sig
noe under. Det vil si at Norge i disse årene til 1920 hadde
anledning til å frembringe mere elektrisk energi enn det kunde
forbrukes; vi hadde — stort sett — et overskudd av elektrisk energi.
Det betyr dog ikke at dette forhold gjaldt alle steder i landet.
Og fremfor alt betyr det ikke at det faktisk var overflødig
meget elektrisitet. Når det ikke blev installert mere av
elektrisi-tetsforbrukende apparater og maskiner, var det fordi man på
mange steder — som i Kristiania — ikke kunde skaffe den
elektriske energi folk gjerne vilde ha.
Efter en kortvarig dukkert under kurven for den samlede
generatorenergi, ser vi at kurven for summen av ydelse som skal til
for alle forbrukende apparater senere har fortsatt med å stige
langt over generatorydelsen. Dette forteller oss at hvis vi idag
«slo på» alle lamper, motorer, ovner o.s.v. som bruker elektrisk
energi, vilde dette fullstendig sprenge det generatorene kunde yde,
slik at disse vilde komme til kort med 7—800.000 kilowatt.
Når vi faktisk intet merker til denne tilsynelatende nødstilstand,
og at tvertimot de fleste elektrisitetsverker gjør alt hvad de kan for
å stimulere forbruket hos sine kunder, så kommer dette
naturligvis av, at det aldri opstår en slik situasjon som at alle forbrukere
samtidig «slår på» alt hvad de har av elektrisitetsforbrukende
apparater og maskiner. En slik tenkt «toppbelastning» inntrer aldri,
og derfor er det naturlig og riktig at kurve 5, sumkurven for
forbruket, alltid ligger en god del over kurven for summen av det
generatoren kan yde.
De kurver som angår det borgerlige behov, forbruk av
elektrisitet i hjemmene, er kurve 1 som viser forbruket i MW. av
installerte lamper, kurve 2, som viser forbruket til kokning,
opvarmning o. 1. og for en liten del, kurve 3, som viser forbruket av
elektrisitet til motorer. Den kurve som viser raskest stigning av
disse er kurve 2, og det er ganske interessant å følge dennes
forløp i forhold til kurve 1, forbruket av installert elektrisk lys. Vi
ser at til kokning og opvarmning var det installert forsvinnende
mengder til krigsårene, da kurven stiger raskt. I 1920 var det
installert omtrent like mange MW. til belysning som til kokning
20
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
