Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskrifter, lover og kontroll
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Apparattavle i utenriksministerboligen, Kristiania, fra omkr. år
1900. Det var et absolutt mønsteranlegg.
På alle områder gikk utviklingen nu så raskt at loven av 1891 efter
få års forløp var foreldet. I 1896 blev det vedtat en ny lov som
(med forskjellige tilleggslover) fremdeles er den gjeldende. Der
bestemmes at «elektriske anlæg er saavel med hensyn paa innredning
som benyttelse underkastet de forskrifter som utfærdiges av
Kongen .... til forebyggelse af fare for menneskeliv eller den
offentlige sikkerhed, samt til forebyggelse af fare for gjensidig
forstyrrende indvirkning eller anden ulempe» og at: «Tilsynet med
overholdelse af de udfærdigede forskrifter anordnes af Kongen . . . .»
og videre at: «Der skal oprettes en Elektricitetskommision.»
En slik kommisjon blev også oprettet under departementet for
offentlige arbeider som den centrale myndighet. Ute i distriktene
blev det beskikket tilsynsmenn som skulde foreta direkte kontroll
på stedet. Samtidig blev forskriftene for lavspente anlegg reviderte.
Dette var et godt skritt i den riktige retning, men det var snart på
det rene at tilsynsmennene ikke kunde overkomme en effektiv
kontroll av alle installasjoner og bruksapparater — det var jo nu efter
hvert blitt flere anvendelser for elektrisiteten enn bare til lys. Det
blev til at de måtte nøie sig med stikkprøver. Det var derfor
fremdeles verkene selv som kontrollen måtte hvile på, slik som vi har
sett det for Kristiania Elektricitetsverks vedkommende.
Nu var jo elektrisitetsverkene av meget forskjellig størrelse, og
denne individuelle kontroll derefter. Mens man i Kristiania efter
hvert kunde ansette en hel stab av kontrollører, og man på den tid
da byen fikk navnet Oslo tilbake, hadde hele 24 fast ansatte, og var
utstyrt med prøvelaboratorium og spesialingeniører, rådet det ved
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>