Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskrifter, lover og kontroll
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Det er ikke uskikkelige unger her i laboratoriet. Våre ingeniører og
laboranter er prima folk, og selv kontordamen kaster ikke ting i gulvet. Men
det hender jo i de private leiligheter at ikke bare ungene, men de voksne også
kaster stikkontaktplugger i gulvet, og det må de tåle.
— Undskyld De brukte et ord jeg ikke er helt med på. Pluggene?
— Ja, det er det riktige og norske ord for det som oftest går under navn
av støpsler. Men nu skal De se hvordan vi efterligner det der. Istedenfor å
la et menneske slippe pluggen i gulvet har vi denne roterende boksen her.
For hver omdreining den gjør, så ser De den slipper pluggen en halv meter
ned, hvor den meget ublidt treffer en jernplate. Tåler den det tusen ganger
uten å vise tegn til brist, så er det o.k. Men viser den sig medtatt av
behandlingen, så er eksamen ikke bestått. Da er det k.o., knock out!
— Bakelitt må virkelig være et flott materiale som kan tåle slikt. Er det
noen plugger som ikke står for tusen sånne støit?
— Ja, det skal være sikkert. I utlandet fabrikeres en mengde dårlig
materieil, for der har man flere klasser, likesom det nok er mulig at de lager skrot,
beregnet på eksport. Men til Norge nytter det ikke nu lenger å eksportere
den slags billig og dårlig materieil. Vi har bare
en eneste klasse
her i landet, og det er førsteklasses. Annen- og tredjeklasses materiale tilllates
ikke installert lenger.
— Hvorav kommer det at trykknapp-bryterne, som er så populære mange
steder i utlandet, sees så lite her i Norge?
— Det kan være rent tilfeldig. En fabrikk som lager trykknapp-brytere kan
ha gjort kraftig propaganda for dem. Her i landets brukes mest dreiebrytere,
som nu oftest lages for begge omdreiningsretninger, og kipp-brytere, som synes
å ha voksende popularitet. Vi prøver alle typer. Prøvene omfatter bryternes
konstruksjon, som naturligvis først gjennemgåes nøie, så kommer prøvning av
dens elektriske og mekaniske egenskaper. Den må ikke ha noe som kan
kalles mellemstilling, ikke slukke eller tenne ved svak berøring. Det må være
«enten — eller».
— Ja, jeg kjenner slike! Jeg hadde engang en gammel mann på besøk,
som lå hos mig om natten. Om morgenen var han meget begeistret for den
«automatiske nattbordlampe», som slukket når han snudde sig mot veggen.
Det var naturligvis dynen som kom bort i bryteren.
— Ja, slike «teknikkens vidundere» tåles ikke her. Er bryteren «usikker»,
så kasseres den med en gang. Nu skal De se
hvad en dreiebryter må gå igjennem.
I dette apparat her, den såkalte brytermølle, ser De fire dreiebrytere som
ustanselig blir snudd rundt av en mekanisk hånd. Strømmen slåes av og på
Sønnichsen & Co. Fra butikken — «Midt på Karl Johan».
%
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
