Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Forskrifter, lover og kontroll
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ening, Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund og Norsk
Elektroteknisk Forening. Ved utarbeidelsen av forskriftene har videre
medvirket: Assuransekomiteen, Den norske Ingeniørforening,
Landsforeningen for elektroteknisk Industri, Norges Brandkasse, Norges
Vassdrags- og Elektrisitetsvesens representant, Norsk Brandvern
Forening, Norsk Elektroteknisk Komité, Statens inspektør for
ildsfarlige stoffer, Telegrafstyret, Varme- og Sanitærentreprenørernes
Forening.
Når vi har referert den lange rekke av medvirkende er det også
for å gi leseren et lite inntrykk av hvor uhyre komplisert et slikt
arbeide nødvendigvis må bli og hvor mangesidede interesser det i
virkeligheten står på spill når det gjelder installasjoner i våre dager.
Forskriftene blev vedtatt av N.E.V.F.’s ordinære
generalforsamling 1932, men må godkjennes av hvert enkelt elektrisitetsverk.
Denne godkjennelse går dog temmelig glatt, og når man på denne
måten ad frivillighetens vei har fått dem vedtatt, kommer sikkert
en lov som påbyr dem — enten som de er, eller med de endringer
som erfaringen har vist ønskelige. Med disse
installasjonsforskrif-ter står Norge — som rett og rimelig er — i forreste rekke blandt
de ledende kulturland på installasjonens område, kanskje aller først.
Den tredje front N.E.V.F. har tatt op arbeidet på, er
Personalets fagutdannelse.
Spørsmålet om hvilke faglige krav der bør stilles til det
personale som skal tillates å ha befatning med elektriske anlegg er av
temmelig gammel dato, idet saken diskutertes mellem fagfolk
allerede i nitti-årene. Offentlig kom spørsmålet dog først frem i 1901
i Elektrisitetskommisjonen som imidlertid inntok det standpunkt
at det offentlige ikke burde ha noen befatning med denne sak,
men overlate det hele til de enkelte kommuner, som jo efter
kommisjonens mening kunde autorisere installatører og montører hvis
de fant det nødvendig.
I lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg heter
det i § 12:
1. Kongen kan påby at uførelse eller reparasjon av visse elektriske anlegg
skal foreståes av en sakkyndig arbeidsleder (installatør), og at driften av visse
elektriske anlegg skal foreståes av en sakkyndig driftsleder. Kongen kan også
bestemme at montører, som selvstendig arbeider med utførelse og reparasjon
av elektriske anlegg, skal ha nærmere av ham fastsatte kvalifikasjoner.
2. De nærmere regler for gjennemførelsen av disse bestemmelser fastsettes
av Kongen.
Da «Kongen» vilde bli fullstendig overbelastet om han skulde
utarbeide alle de bestemmelser som det pålegges ham i alle mulige
lover, gjøres det naturligvis i virkeligheten så at det er de
foreninger og institusjoner som arbeider med saken som fremkommer med
forslag til slike. Og her har N.E.V.F. utarbeidet et forslag til krav
på faglige kvalifikasjoner som ser ut til å føre frem. Det gjelder
foruten for montører og installatører og for driftsledere med
stedlig tilsyn. Forslaget er utarbeidet i tabellform, og gjengis her i sin
helhet:
4 *
61
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
