- Project Runeberg -  Installasjonens historie i Norge /
79

(1935) [MARC] Author: Georg Brochmann - Tema: Electricity
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Installasjonsmateriellet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Sarpsborgkomfyr» med
linoleumsmantel av den
første type fra 190-/.

kom man frem til noe enda bedre,
nemlig krom-nikkel.

Det var krigstiden med de enorme
priser på brensel som dannet
gjennem-bruddet for de elektriske koke- og
varmeapparater her i landet. Og det kan
sikkert sies at intet steds i verden
finner man bedre fabrikata enn de beste
norske.

Kokeplater bygges nu alltid lukket,
med jernplate på toppen. Under
forutsetning av at kokekarrets bunn er
plan, slik at den ligger godt an mot
platen, gir denne konstruksjon
ubetinget bedre varmegjennemgang enn de
åpne glødespiraler som var nokså
meget brukt, men som nu er blitt forbudt
her i landet.

Av elektriske komfyrer eksisterer det i hovedsaken tre typer:
Kombinasjon av stekeovn og kokeplater, magasinerende komfyrer
med jern eller sten som magasinmateriale, og vannkomfyren. Disse
komfyrer er så godt kjent i Norge, og det eksisterer så mange
publikasjoner som beskjeftiger sig med deres gjensidige fordeler og
mangler, at vi skal ikke komme inn på det her. Men vi skal være
op-merksom på at når magasinkomfyren er blitt så populær i Norge
skyldes det at vippesystemet har vært så godt som enerådende i
husholdningene i lang tid. Utviklingen synes nu å gå i retning av
konsummåler eller kombinasjon av denne og vippen, og da vil
kanskje magasinkomfyren ha sett sin beste tid. Man kjøper nemlig den
fordel det er å kunne magasinere en del av varmen i jernblokkene
eller vannbeholdere, med en hel del varme som lekker ut fra
magasinet til isoleringsmassen og videre ut i komfyrens vegger. Ved rene
kokeplatekomfyrer kommer en langt større del av varmen direkte
kokningen tilgode. — For tariffen med overforbruksmålere lønner
det sig å bruke kokeplater med meget høi effekt («høiwattplater»),
som kan stå på «full kraft» til væsken koker, og som derefter slås av.

Er elektrisk kokning en luksus som man bare kan tillate sig i land
som Norge med sine billige energimengder fra fossene, gjelder dette
i enda høiere grad den elektriske opvarmning. Og selv ikke her til
lands finner man husholdninger som utelukkende bruker elektrisk
opvarmning, rene særtilfelle undtatt.

De elektriske ovner bygges nu efter to hovedsystemer: De som
er beregnet på å opvarme luften, idet denne stiger op gjennem ovnens
system av hetetråder, og de som er beregnet på også eller
fortrinsvis å virke med sin strålevarme, som opvarmer gjenstandene og
veggene strålene faller på. Ovner efter det siste system kan man
dele i dem som arbeider med høi temperatur i glødetrådene, gjerne
i kombinasjon med reflektorer, og dem som arbeider med lavere.
Flest fordeler for almindelig bruk synes de elektriske ovner å ha
som vel gir strålevarme, men fra en korrugert overflate, og med hete-

79

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 16:08:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/instanor/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free