Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Installasjonsmateriellet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hvorved den blir avkjølet. Kjøleanlegg efter dette system har vært
kjent lenge. Opfinneren er franskmannen Carré (1857).
Det geniale ved de svenske ingeniørers opfinnelse er nu at det
har lykkes dem å gjøre denne prosess helt kontinuerlig. I det
hermetisk gjensveisede system av rør og beholdere er påfylt en sterk
opløsning av ammoniakk i vann. Over vannet er ikke luft, men
vann-stoffgass. Opløsningen i beholderen opvarmes ved en elektrisk
varmekolbe, ammoniakkgassen drives ut, passerer kjølesystemet,
hvor den fortettes. Ammoniakken renner over skåler i flere etasjer
i kjøleren, som på forhånd er fylt med vannstoff, fordamper raskt
og tar varme fra omgivelsene. Ammoniakkdampen synker tilbunns
og går, sammen med noe vannstoff, over i en vannavkjølet
beholder hvor ammoniakken absorberes av vannet. Derefter renner
am-moniakkopløsningen tilbake mens vannstoffet stiger tilværs og ledes
på ny inn i cirkulasjonen.
Vi har således en stadig cirkulasjon mellem fordamper og
absor-bator som holdes vedlike på grunn av forskjellen i spesifikk vekt
mellem vannstoffgass og ammoniakkgass. Dette høres innviklet nok,
men systemet er i virkeligheten meget mer komplisert enn her
angitt. For å få kretsløpet til må man bruke kjølevann, som kan tas
fra vannledningen og ledes ut med spillvannet, eller man kan la
det cirkulere gjennem en radiator utenpå skapets bakside.
I kjøleskapene efter det andre systemet er det installert små
kompressoranlegg, hvor i regelen ammoniakkgass komprimeres til
væske, som så ved sin fordampning tar varme fra omgivelsene så
temperaturen synker. Skapene bygges nu efter begge systemer til
stor teknisk fullkommenhet, og de konkurrerer sterkt med
hverandre. Begge kan holde fødevarene avkjølet til en passende
temperatur, og begge kan fryse vann til isbiter.
Radioinstallasjon og synkronur.
Om egentlig radioinstallasjon kunde det ikke være tale før efter
1925, da kringkastingen begynte i Norge, men ennu var det meget
sjelden at folk tilkalte sakkyndig installatørhjelp, man hjalp sig
så godt man kunde med egen kyndighet.
Det det gjelder ved radioinstallasjon er jo å få en god antenne,
føre den inn i leiligheten og etablere en sikker jordledning fra
apparatet. Antennen er i virkeligheten blitt et problem. Når man
tar sig en tur i Oslo beboelsesstrøk, vil man ofte se antenner som
krysser gaten eller går på skrå fra vinduet eller takrennen og ned
i forhaven eller man har ordnet sig med fiskestenger på taket.
Ingen av disse løsninger er rasjonelle. Jernbetonghus skjermer i
uhyggelig grad for radiobølgene, og følgen er at de som prøver å klare sig
med antenner under verandaen o.s.v. (noe annet og bedre er
leieboerne meget ofte helt avskåret fra) får bare en brøkdel ut av det
apparatet de har kjøpt i dyre dommer. Dertil kommer, at det fra
heiser, kjøleskap, støvsugere og andre periodisk virkende apparater
kommer stygge forstyrrelser, som kan ødelegge utsendelsen helt,
selv om det i de nyeste installasjonsforskrifter er inntatt bestemmel-
81
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
