- Project Runeberg -  Installasjonens historie i Norge /
83

(1935) [MARC] Author: Georg Brochmann - Tema: Electricity
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Installasjonsmateriellet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

omdreiningshastighet som er proporsjonal med strømstyrken.
Motorens omdreininger overføres på et telleverk. Man kan la slike
målere registrere amperetimer eller wattimer.

Som alle vil vite er vippemaleren det mest almindelige i Norge,
og selv om den nu er i tilbakegang, dominerer den fremdeles næsten
hele landets borgerlige elektrisitetsforsyning. Hvordan den virker
i praksis, kjenner vi derfor alle til. Når strømmen gjennem vippen
overskrider den verdi som svarer til det antall watt man har tegnet
sig for i «fast forbruk»» brytes strømmen og settes på igjen på en
irriterende måte, men det er da lyst lenge nok for hvert «vipp» til
at man finner brytere og stikkontakter og slå av. Mange vipper er
innrettet sånn at de ikke virker før en liten stund efter at
overbelastningen har inntrådt. Fordelen ved dem er at man kan «slå over»
på dreiebryterne over de høie forbruk (f. eks. fra 2 over 3 til o) uten
at det derfor vipper.

Som rimelig kan være er fabrikasjonen av vippen blitt en norsk
spesialitet, og vi eksporterer til de få steder ute i verden hvor
vippesystemet brukes.

En følge av den utbredte vippetariff var at folk begynte å legge
sig i selen for alltid å få «full valuta» for sin faste årspris. De
installerte magasinovner, vannbeholdere som var fullt regulerbare
o.s.v., slik at de ved å fordele belastningen på dem næsten alltid
kunde opnå å holde konsumet like innunder det som svarte til
maksimum uten at det vippet. Følgen var at verkene solgte
elektrisiteten meget billigere enn de hadde regnet med, da de hadde forutsatt
en «utnyttelsesfaktor» som lå langt under 1. Efter hvert som
maga-sinkomfyrene blev mer og mer utbredt og publikums dyktighet i
å utnytte strømmen til vippepunktet til alle døgnets og årets tider,
blev større og større, begynte systemet å ødelegge sig selv, og man
har i ganske stor utstrekning måttet gå fra vippesystemet igjen, eller
kombinere det med andre systemer. I Oslo har man nu fått slike
nye kombinasjonstariffer med tilsvarende «overforbruksmålere»,
som måler konsumet utover det «faste». Slike
kombinasjonstariffer, med en fast årspris for et bestemt antall watt og forøvrig
betaling efter «overforbruket» er blitt meget populære i Oslo, og det
ser ut til at disse systemer hurtig kommer til å fortrenge
vippesystemet, iallfall i større kommuner. Sønnichsen & Co. optok
fabrikasjonen av overforbruksmålere i Norge efter ingeniør Nordmanns
patenter i 1934.

Kilowatt-timemåler, § amp. 230
volt. Fab.: Compagnie pour la
Fabrication des Compteurs &
Materieli d’Usines à gasz. Paris.
Anskaffet til Kristiania
Elektrisitetsverk 1901.

83

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 16:08:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/instanor/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free