Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Organisasjonene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den første store begivenhet i forbundets historie var
voldgiftsdommen av 22. juni 1920 i forholdet mellem Norsk
Arbeidsgiverforening og Elektrotekniske Firmaers Landsforening på den ene
siden og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og Norsk
Elektrikerforbund på den annen. Der opnådde elektrikerne fordeler som
stillet dem i første rekke blandt fagarbeiderne. I perioden 1907—18
var elektrikerne de dårligst lønnede fagarbeidere i landet, men efter
dommen blev dette anderledes, de hadde da fått høiere timelønn
enn noen annen faggruppe, hvad angår dem som berørtes av
landsoverenskomst.
Den sterke fremgang i avdelings- og medlemstall i forbundets
tre første år efterfulgtes av en reaksjon, og fra 1922, da
arbeidsløsheten satte inn for alvor, redusertes medlemsantallet med ca. 40 pct.
på to år. På mange steder blev også de lokale foreninger nedlagt.
Tross denne voldsomme tilbakegang viste forbundet sin
eksistensberettigelse også i nedgangsårene, og fra 1928 har det vært uavbrutt
fremgang såvel i avdelings- som medlemstall. Forbundet har pr. 1.
april 1935, 53 avdelinger med tilsammen 1868 medlemmer.
Naturligvis har forbundet også flere utvidelsesmuligheter, i de senere år
har det således vært jevnt tilsig av medlemmer fra
bygdeelektrisi-tetsverkene.
Forbundets største avdelinger er i Oslo, Sarpsborg og
Kristiansand med henholdsvis 862, 121 og 82 medlemmer.
Forbundet har i årenes løp arbeidet med gjennemførelsen av flere
saker av største betydning for faget og dets utøvere. I 1929 lyktes
det overenskomstmessig å gjennemføre betryggende bestemmelser
om læregutters kvalifikasjoner, med tvungen dyktighetsprøve som
avslutning på læretiden. Disse bestemmelsene, som da blev fastsatt
i overenskomsten med Arbeidsgiverforeningen, er senere blitt tatt
inn i en rekke overenskomster med installatører som står utenfor
Arbeidsgiverforeningen og med elektrisitetsverker. Forbundet har
under hele sitt virke lagt vesentlig vekt på fagets beskyttelse og har
sikkert sin del av æren for at det nu ved kgl. resolusjon er fastsatt
minstebestemmelser for installatørers, driftsbestyreres og montørers
faglige kvalifikasjoner. Og selv om ikke disse bestemmelser ennu er
tilfredsstillende sett fra et faglig synspunkt,
gir de iallfall grunnlag for videre arbeide
med saken.
Den mann som fra starten har stått som
forbundets leder og formann er O. M.
Haugen. Han er født i Lommedalen, Bærum,
O 7 7
1888. Efter folkeskoleutdannelse arbeidet
han på trevarefabrikk inntil han i 1909 kom
inn som hjelpearbeider ved A.E.G. Han
arbeidet så ved forskjellige elektriske firmaer
i Oslo til oktober 1918, da forbundet blev
til og tok hele hans arbeidskraft. Haugen
har vunnet ikke bare sine fagfellers, men
også arbeidsgivernes aktelse og tillit ved sin
rettfremme adferd.
O. M. Haugen.
95
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
