Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Organisasjonene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
beide som stifterne av E.I.L. så nødvendigheten av og håpet på.
Forgjeves var deres arbeide imidlertid ikke, for den forening de
skapte lever og virker den dag i dag, og har alltid vært den faste
linje i det ellers noc forvirrede billede som historien om
installatørenes organisering i Norge gir. Og nettop i våre dager, da det synes
som om kaos nærmer sig sin avslutning, er det med takknemlighet
man minnes disse menns forutseende innsats, som forøvrig står i full
samklang med alt det de forøvrig har ydet innen branchen.
At man ikke var helt fornøid med foreningen ser man tydelig av
optegnelsene fra den tid, idet diskusjonen om muligheten av større
tilslutning alltid tar stor plass. Da man ikke fikk det store gross
av installatører med, forsøkte man i 1919 å komme i tilknytning
til de forskjellige fabrikanter innen branchen, og foreningens navn
blev i den anledning forandret til det nuværende: Elektrotekniske
Firmaers Landsforening (E.F.L.). Forsøket mislyktes imidlertid, idet
interessefellesskapet var for svakt, og fabrikantene laget egen
forening, Landsforeningen for Elektroteknisk Industri.
Under de vanskelige arbeidsforhold som hersket de første år
efter krigen blev tilslutningen fra installatørenes side noe bedre;
men det var dog stadig umulig å få et så stort antall medlemmer
at foreningen kunde sies å være den samlede installatørstands
talerør. Den var og blev i større eller mindre grad en ren
arbeidsgiverforening. Som sådan har den imidlertid alltid hatt stor innflytelse,
idet foreningens overenskomster med Elektrikkerforbundet alltid
har vært bestemmende for hele fagets arbeidsforhold. På dette
område har E.F.L., særlig efter at den i 1923 blev løst fra de Mekaniske
Verksteders Landsforening og direkte tilknyttet Norsk
Arbeidsgiverforening, fullt svart til hensikten, idet menn som ingeniørene
F. Sønnichsen, Th. Johnsrud, H. Tbv. Feydt, A. Sørensen,
sammen med en rekke ander, dels som formenn, dels som forhandlere,
har forstått ofte under vanskelige forhold å vareta standens
interesser i disse spørsmål.
En av de tuer som alltid veltet lasset når det gjaldt
installatørenes organisering, var den interessemotsetning som helt naturlig er
tilstede mellem de såkalte «rene» installatører, d.v.s. de som kun
driver installasjonsforretning og detaljsalg, og de andre, ofte de
større, som også selger elektrisk materiell en gross. Da ingeniør
A. H. Clausen i 1927 tok initiativet til starten av Autoriserte
Installatørers Forening i Oslo, var det i full forståelse av det stadig
stigende behov for en rent faglig forening. Men nettop fordi den
fra første stund fikk dette rent faglige preg, blev også
motsetningene mellem de rene installatører og de andre særlig fremtredende.
Resultatet var da også at der på generalforsamlingen i desember
1930, efter en ganske varm debatt, blev vedtatt et forslag som
utelukket alle firmaer med engrosavdeling.
Det var naturligvis ikke til å undgå at en slik beslutning
fremkalte strid og kanskje også for en tid satte ondt blod. Men at
beslutningen var klok synes utviklingen å vise. Den fjernet nemlig
en av de største vanskeligheter for enighet, således at det i mai
1935 kunde sammenkalles et møte i Oslo av representanter for
6*
97
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
