Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Instituttet oprettes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10 In st it ut tet oprettes
et Europa vi kan være bekjent av å tilhøre. Hvordan
skal det så gjøres? Foredragsholderen pekte på motset
ningen mellem et videnskapelig institutt (eller akademi)
og et universitet, den motsetning som det er gjort rede
for i det foregående avsnitt. Vil vi, fortsatte han, for
søke å gi internasjonalt videnskapelig arbeid et fristed i
Norden, bør vi gjøre det ved å oprette videnskapelige
institutter, som da må være internasjonale. Arbeidsvil
kårene må være fri. Man må søke å samle de mest
lovende innenfor en begrenset fagkrets, hovedsakelig
yngre menn, og så må man la dem få lov til å arbeide
helt for sin videnskap. Et slikt institutt må begrenses
til en snever fagkrets. Skulde flere av de nordiske land
ville gå denne vei, behøver altså ikke det ene å gå i
veien for det annet. Hvis man på denne måte gir det
internasjonale videnskapelige arbeid en tilflukt i Norden,
vil man gjøre stor nytte for videnskapen i det hele.
Men, fortsatte foredragsholderen, de nordiske land vil
også gagne sig selv. Vi lever jo avstengt her; en nær
mere forbindelse med utenlandsk videnskap vil være til
nytte for vår egen videnskap. Den vil gjøre det lettere
for oss å motta impulser utenfra. Men der er noget
som er kanskje ennu viktigere. Et institutt som det
det her gjelder, kunde bringe forståelsen av de nordiske
folks kulturverdier og kulturarbeid utover verden. Fore
dragsholderen fremhevet den store betydning videnska-
pen har i nutiden, fordi den nu arbeider med livsnære
problemer.
Foredraget fant sterk tilslutning fra deltagerne i
møtet. Den fungerende president, friherre Adelswlrd
Detinterpar- uttalte ønsket om, at den tanke foredragsholderen hadde
foTbunidbe- gitt uttrykk for, snart måtte bli virkeliggjort. Den danske
riksdagsmann Moltesen sluttet sig hertil. Friherre
fr7mmelfin- Palmstierna uttalte fra svensk side sin tilslutning, og
teforsining foreslog at saken skulde oversendes til møtets råd, foråt
Vvd
i£n7kafee det skulde overveie hvorvidt det nordiske interparla
ttnter. mentariske møte i tilslutning til de tanker foredragshol-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
