Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Instituttet oprettes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16 Instituttet oprettes
mel. Yngst er den sammenlignende (etnologiske) retts
videnskap, som først er kommet op i de siste tiår.
Den tidsperiode vi har levd i, og som vel på en
eller annen måte vil få sin avslutning med verdenskrigen,
er sterkere enn nogen tidligere blitt preget av nasjonali
tetstanken. Den førte folkene til en fordypelse i deres
eget vesen, den førte til at alle nasjonale kulturminner
blev trukket frem, og den førte til en ny politikk, hvis
mål var nasjonalitetenes frigjørelse. Den har ført til
resultater som aldri kan opgis. Bak de nasjonale mot
setninger den så sterkt fremhever, demrer imidlertid nu
noget nytt; og det er den sammenlignende kulturforsk
ning som fører frem til det. Forsøker man å samle alle
lands kulturutvikling under et felles overblikk, vil man
se at de frembyr vesentlige fellestrekk. De likheter,
som finnes, og som man også før for en del var opmerk
som på, skyldes ikke i den utstrekning man før trodde,
gjensidig påvirkning eller lån; de skyldes i langt høiere
grad en parallell utvikling: de samme utviklingsbetingel
ser har overalt frembragt omtrent de samme resultater.
Bak den rikt skiftende mangfoldighet, som nutidens nasjo
nale kulturer frembyr, skimter man nu en oprindelig
enhet eller en likeartet utviklingsgang; bak det individu
elle eller det nasjonalt særpregede dukker det almen
menneskelige op. Dette nye syn på utviklingen sletter
ikke ut de nasjonale eiendommeligheter og forringer ikke
deres verd, men det stiller dem under en høiere be
lysning.
En kulturforskning som den, vi her har talt om, vender
blikket fra den ydre historie til den indre, fra krigene og
den ydre politikk til folkenes liv og deres sjelelige ut
vikling. Arbeidet med den har i Norge flere betingelser
enn hos de fleste andre folk. Hos oss er jo kulturminner,
som peker tilbake til de eldste tider, ennu levende ; mens
vår ydre historie har etterlatt sig få minnesmerker, møter
vi rundt om i fjellbygder og fjordbunner de rikeste min
ner fra folkets liv gjennem tidene — gjennem sprog,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
