Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Den arktiske kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidet med den arktiske kultur 59
Forskningen har hittil mest beskjeftiget sig med lap
penes sprog og religion, mindre med deres materielle
kultur. Det lappiske sprog hører til den finsk-ugriske
sprogætt, som sammen med sin eldre søster, samojedi
sken, danner den uralske sprogætt. Lappisk har tidlig
kløvet sig i flere dialekter, som er hverandre så ulike i
uttale, grammatikk og ordforråd, at man snarere kan
tale om flere lappiske sprog enn om lappiske hoveddia
lekter. Når lapper fra langt fra hinannen liggende egne
i Norge eller Sverige møtes, må de tale norsk eller svensk
for å forstå hverandre. Alle lappiske hoveddialekter er
kjent i sine grunntrekk; men for de fleste dialekter mang
ler man tidsmessige ordlister, og fraseologien er selv i
Friis’ store ordbok stedmoderlig behandlet. Eldre arbei
der har sum oftest en ufullkommen lydbetegnelse, og
visse viktige lydlover som først i den senere tid er op
daget, blev i den eldre tid ikke påaktet ved lydbetegnel
sen. Av professor K. Nielsens store ordbok over inn
landsdialektene i Finnmark, som vilde avhjelpe et stort
savn, er av mangel på penger kun Iste hefte utkommet.
I Sverige, Finnland og Norge ligger store materialsam
linger utrykt, og de viktige lappiske dialekter på Kola
halvøen er kun delvis undersøkt.
Det som for tiden synes mest påkrevet, er at det
sprogmateriale som allerede er innsamlet, blir ordnet og
trykt, og at videre undersøkelser blir foretatt på Kola
halvøen, så snart forholdene der tillater det. Det er ikke
alene for den lappiske sprogforskning at dette er ønske
lig; men kjennskapet til det lappiske ordforråd i de for
skjellige dialekter og særlig til de tallrike låneords lokale
utbredelse er av stor betydning for studiet av lappenes
eldre kulturforbindelser. Lappene er på samme tid et
meget reseptivt og et konservativt folk. Bortsett fra
renkulturen har de levd på lån fra sine naboer, både
hvad ordforråd, religion, overtro og materiell kultur
angår, og hvad de har lånt, har de bevart med seig kon
servatisme, så man i lappenes lån finner meget bevart
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
