Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Den arktiske kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidet med den arktiske kultur 65
for leiligheten besjeler den joigende; andre er av mere
blivende og tradisjonell art. Den eldste joigemelodi man
kjenner, er den som den italienske reisende Acerbi opteg
net i 1799 i Kautokeino. Lappen Isak Saba har gitt
prøver på joigemelodier fra Varanger. Finnen Armas
Launis har samlet en mengde melodier i Finnland og
Norge, finnen Våino Salminen endel i de nordligste lapp
marker i Sverige, og senere har svensken Karl Tiren
gjort rike samlinger i alle svenske lappmarker. Han har
dels optegnet melodiene med noteskrift, dels optatt dem
på fonografruller. Dr. Launis har utgitt og bearbeidet
sine og Salminens samlinger. Det vilde være ønskelig
om også de svenske samlinger blev publisert, og om der
blev foretatt videre innsamlinger i Varanger og blandt de
russiske lapper, hos hvilke der efter reisendes beretnin
ger visstnok kan gjøres en rik høst.
Til belysning av lappenes eldste historie og boset
ning vil arkeologiske undersøkelser innenfor det av dem
nu eller tidligere bebodde område kunne levere viktige
bidrag. Jeg behøver kun å peke på betydningen av O.
Solbergs utgravninger på Kjelmøyen i Varanger. Tromsø
museum har visstnok latt opta fortegnelse over hvad der
finnes av faste fornlevninger nordenfor polarcirkelen, og
museet har tilveiebragt en stor samling av oldsaker både
fra stenalderen og jernalderen, men der er gjort lite for
den videnskapelige bearbeidelse av dette materiale, og
undersøkelsene i Finnmark har måttet stå til side for
arbeidet i sydligere egne. Solbergs fund på Kjelmøy og
enkelte større tilfeldige fund i de aller siste år (boplasser
fra stenalderen i Kvalsund og ved Honningsvåg og en
kvinnegrav fra vikingetiden ved Ekkerøy i Varanger) vi
ser at jorden i Finnmark gjemmer skatter som fortjener
å drages for lyset. Men så lenge befolkningen bor så
spredt og jordbruket er så lite utviklet, og når kun
med mange års mellemrum en enkelt forsker gjør et
kort besøk i distriktet, må man vente at jorden beholder
sine skatter, at oldsaker som tilfeldigvis finnes, går tapt
5 — Beretning.
Fredrikstad Folkebibliotek
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
