Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Den arktiske kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidet med den arktiske kultur
68
Instituttets
arbeid leg-
ges an efter
de retnings-
linjer som
er trukket op
i disse utred-
ninger
opdeles efter de politiske grenser. De opgaver som vi
denskapen stiller, må løses ved samarbeid mellem for
skere i flere land, først og fremst de land som har lap
per innen sitt område. Den interesse som er vakt i
disse land for lappene, og hvorom mange verdifulle ar
beider om lappene i de senere år bærer vidnesbyrd, gir
håp om at når Instituttet for sammenlignende kultur
forskning har optatt studiet av lappenes kultur på sitt
arbeidsprogram, vil dette arbeid finne støtte hos viden
skapsmenn i de nevnte land, og man tør håpe at i det
hele tatt forskerne på den arktiske kulturs område vil
møte Instituttets virksomhet med velvilje og sympati.
Det gamle ord «unitis viribus» gjelder i eminent grad
nettop her.»
Instituttet la sitt arbeid an efter de retningslinjer
som var trukket op i disse utredninger. Som det vil
sees av den følgende fremstilling, kan det allerede nu
på mange punkter peke på positive resultater av sitt ar
beid. Eektor Qvigstads foredrag, som skildrer forholdene
slik som de var før Instituttet begynte, vilde, om det
skulde holdes nu, på viktige punkter fått et annet inn
hold enn det måtte ha den gang det blev holdt: nu
kunde det i adskillig utstrekning peke på resultater der
hvor foredragsholderen i sin tid bare kunde peke på
opgaver.
Overensstemmende med Instituttets program var det
alle ytringsformer av lappenes kultur Instituttet måtte
forsøke å trekke inn under sine undersøkelser — arkeo
logiske og antropologiske arbeider måtte som følge derav
gå jevnsides med sproglige, etnologiske, rettslige o. s. v.
Det blev derfor over mange felter Instituttet hadde å
spre sitt arbeid. Heldigvis stod på viktige områder fullt
ferdige forskere rede til å gå inn i arbeidet. Blandt de
første norske medarbeidere må nevnes rektor Qvigstad
(Tromsø), professor Konrad Nielsen, professor K. E,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
