Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Den arktiske kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidet med den arktiske, kultur 77
utgangspunkter. Men dermed reiser sig også ennu
videregående spørsmål: hele den eur-asiatiske bosetnings
historie berøres av debatten.
Nummedals fund har som ventelig var vakt den
største opmerksomhet innenfor den arkeologiske forsk
ning, utenlands så vel som innenlands. I en av sine fore
lesninger for doktorgraden (1931) gjorde konservator
Johs. Bøe dem til gjenstand for behandling. Med for
fatterens samtykke inntas her en del av hans utred
ning 1 :
«Kunnskapen om den tidlige steinalders kultur i °,r- J?hg
* ° Bøes fore-
Finnmark idag er så godt som utelukkende knyttet til l^nina om
on j Nummedals
en enkelt manns navn. Sammen med en åpen forståelse Sund og be
r tydningen av
fra Instituttet for sammenlignende kulturforskning skyl- dem
des det Anders Nummedals klarsyn og hell at det i de
senere år er kommet frem en serie boplasser fra Finn
mark, fund som i første omgang vakte forbauselse, og
man kan næsten si uro, hos alle fagfolk. Og det skyl
des Nummedals uredde og sterkt personlig pregede tolk
ning av fund og fundforhold, når de nye opdagelser
ikke bare truer med å revolusjonere opfatningen av den
eldste bebyggelse i vårt land, men også er på vei til å
rykke Norge innenfor periferien av det problem som kan
kalles det store og overskyggende i felles europeisk forn-
forskning idag.
Inntil for helt nylig måtte det billede vi kunde danne
oss av den eldste bosetning i Finnmark, bygges op ve
sentlig på grunnlag av tilfeldige fund. Men det var
tydelig at den såkalte arktiske skiferkultur var sterkt
fremherskende, bare med et lite merkbart islett av sene
sydskandinaviske megalittformer. Spor av nogen eldre
civilisasjon forelå ikke, og så sent som 1923 formet det
sig for Helge Gjessing slik at Finnmark hadde fått sine
beboere i en senere del av steinalderen, omkring en 2000
år før Kristus, og at steinalderen i Finnmark og Nord-
1 Den vil i sin helhet bli inntatt i Nordisk Tidskrift for veten-
skap, konst och industri utgiven av Letterstedtska Foreningen, 1931.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
