Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Den arktiske kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidet med den arktiske kultur
84
helle til i sin siste uttalelse i saken, 1929, åpner i virke
ligheten umåtelige perspektiver for menneskets historie i
vårt land. Men også her er det mulighet for en dobbelt
sidig tolkning. Det kunde på den ene side tenkes at
fundene skrev sig fra en befolkning som hadde gjort den
siste istid med i Nord-Norge. Men denne opfatning forut
setter en ting, levelige forhold under istiden, og i det må
bl. a. innbefattes isfritt forland langs kysten. Nu er det
ikke lett for en som ikke er fagmann på området å danne
sig en mening om de kvartærgeologiske forhold i Finn
mark. Men nogen fakta synes å være sikre. For Vest
finnmarks vedkommende, omtrent fra Hammerfest og ned
igjennem Troms og Nordland til Svartisen, må det ha
vært isfrie områder i de ytre strøk, bare med lokale
breer, men uten nogen sammenhengende kompakt ismasse
eller isfront, med nunatakker og isfrie fjellrygger. Nettop
i disse strøk, fra Salten til Vestfinnmark, finnes det efter
hvad Eolf Nordhagen har meddelt mig, en rekke plante
arter og former som må ha overlevd den siste istid på stedet.
Øst for Nordkap derimot er forholdet langt uslere. Efter
de siste undersøkelser ved 0. Grønli og Olaf Holtedahl,
trykt i Videnskapsakademiets Skrifter 1924, 1929 og 1930,
har det der vært bare helt übetydelige isfri partier, bl. a.
på Varangerhalvøen, og en enkelt merkelig valmueart,
Papaver Dahlianum, mener Nordhagen må ha overlevd
istiden på disse flekker. Men disse partier er altfor übe
tydelige til å gi nogen mulighet for menneskelig ophold,
og ellers har isen antagelig gått ned i sjøen som en om
trent übrutt front over hele kysten. Det blir da i virke
ligheten ingen mulighet for at folk kan ha holdt til i
Østfinnmark under siste istid, og ganske særlig ikke langt
inne i fjordbunnene, hvor våre boplasser til dels ligger.
Derimot er det vel en mulighet for at mennesker, f. eks.
en interglacial befolkningsrest, kan ha holdt sig under
arktiske forhold i Vestfinnmark, hvor det har vært vege
tasjon, og da også dyreliv i de ytre strøk. Teoretisk er
det en mulighet for det, iallfall sålenge disse områder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
