Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Den arktiske kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidet med den arktiske kultur
86
være holdt borte fra den og den boplass ved bestemte
fjellformasjoner eller av andre grunner, det kan det bare
skaffes sikkerhet for ved et nøie studium av de topogra
fiske forhold. Nu vilde det ha vært lettere ågå med
på hypotesen, om det kunde skilles ut distinkte kultur
faser med preg av forskjellig alder innen Finnmarks
fundene, slik at nogen efter sin karakter kunde være
eldre, andre yngre enn nedisningen. Men nettop Numme
dal anser det for umulig. Og da må det gjøres sann
synlig at boplassene, ikke en eller flere, men alle uten
undtagelse, ligger slik at de kunde være beskyttet mot
isgangen. Ellers kommer vi til den følgeslutning, at den
preglaciale befolkning og de postglaciale innvandrere eller
gjeninnvandrere, behersket nøiaktig det samme kulturelle
repertoare. Men en slik slutning er åpenbar urimelig,
ganske særlig så lenge en må søke over uhyre vidder før
en finner sikre spor av det interglaciale menneske. Men
hypotesen lar sig drøfte, og tilfredsstilles de krav som
er nevnt, kan den neppe avvises uten videre. For tiden
synes den riktignok ikke å ha meget for sig, fordi, efter
de foreliggende beskrivelser, flere av boplassene ligger
slik at de burde vært sopt vekk av isen, om de hadde
vært gamle nok. Inntil videre redegjørelse foreligger,
må da ogå av den grunn den eneste rimelige løsning
være den, at Komsakulturens bærere er vandret inn fra
Finnmark en gang i postglacial tid, da isen hadde smel
tet noget bort fra kysten og landet hadde begynt å heve
sig av havet.
Til en nærmere bestemmelse av dette tidspunkt har
vi selvsagt bare geologiske mål. Den siste og godt be
grunnede uttalelse i saken skyldes den finske geolog
Tanner i et arbeide fra 1930. Tanner bestemmer efter
høideforholdene en boplass ved Kirkenes, som efter sin
karakter må være av de eldre om enn ikke den aller
eldste, til en meget tidlig del av det tidsrum som Øyen
kaller littorinanivået. Når oldsakene er rullet eller inn
vasket i strandgrus, skyldes det efter Tanners mening en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>