Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Den arktiske kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidet med den arktiske kultur 89
Vest- eller Mellemeuropa op langs Norges vestkyst til
Finnmark. Gunnar Ekholm har hevdet denne vei, men
da på andre premisser, nemlig at Finnmarksfundene
skulde være utløpere av mesolitisk kultur via flintplassene
på Mørekysten, og altså langt yngre enn de er bestemt til ge
ologisk. Videre synes Gustav Schwantes ikke utilbøielig
til å holde på denne innvandringsvei, idet han sammen
stiller Finnmarksfundene med nogen han selv har publi
sert, fra Schaalsee og Ahrensburg i Holstein. Og det
står ikke til å nekte, at disse nordtyske fund viser be
tydelig likhet med Nummedals, særlig da Schaalseefun
det som også er en merkelig blanding av gammelt og
nytt. Men for tiden synes det da unektelig så, at de
har rett som hevder en østlig proveniens for Komsakul
turen, det vil først og fremst si Bjørn, dernæst andre
som K. Absolon, betingelsesvis også Nummedal. Også
her støter vi riktignok på den vanskelighet, at det er
store fundtomme områder før man igjen har fund av
paleolitisk karakter. Men motsatt norskekysten dreier
det sig her om strøk som er enten helt uutforsket, eller
bare høist mangelfullt utforsket, så det virkelig er håp
om engang å etablere en sammenhengende forbindelse,
selv om det skulde bli de store sprang i fundrekken
som er forståelige i forbindelse med primitive jegerfolks
flytning under karrige og vekslende naturforhold. Det
skal da også nevnes at det nylig er gjort fund fra det
nordlige Finnland som synes å vise vei. Men hvor
denne vei i siste instans fører, det er foreløbig helt på
det uvisse. Ut fra en annen opfatning av flintplasskul
turen enn den vi her har gitt uttrykk for, har Numme
dal festet opmerksomheten på en polsk fundgruppe,
Chwalibogowicien eller Swidérien, hvis flintteknikk og
former skulde vise nær overensstemmelse med de norske
fund. Og fra Måhren kjennes fundkomplekser fra øvre
paleolitikum — Absolon bestemmer dem til uraurigna
cien — som viser den samme merkelige blanding i in
ventaret som karakteriserer Finnmarksfundene. Det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
