Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Den arktiske kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidet med den arktiske kultur 93
vært knyttet til norsk territorium. Skal spørsmålet om pensjon tu
* Kolahalvøen
lappenes forhistorie og deres kulturs oprindelse søkes p^megges.
løst, er det imidlertid nødvendig å strekke undersøkelsene
videre østover. Og vil man, som Instituttets ønske er,
ta op den eurasiatiske arktiske kultur i hele dens bredde,
er det selvsagt nødvendig å føre undersøkelsene østover,
til Kola og Sibiriakysten og kanskje derfra videre sydover.
Som det nærmestliggende felt for en utvidelse av under-
søkelsene måtte av mange grunner Kolahalvøen fremby sig.
Først og fremst vilde en ekspedisjon dit utgjøre en naturlig
fortsettelse av det arbeid som alt var utført. Men der
næst kunde en ekspedisjon til Kolahalvøen uten vanske-
lighet organiseres og administreres fra Norge.
Det lyktes å vinne professor Fridtjof Nansens inter-
esse for planen. I august 1925 tråtte han inn i det ut
valg som leder Instituttets arktiske arbeid, og ved næste
valg i Instituttets styre.
Under hans ledelse tok Instituttets arktiske utvalg
straks planene om en ekspedisjon til Kolahalvøen op til
bearbeidelse. Det søkte herunder assistanse også av sak
kyndige utenfor utvalget.
I planleggelsen av ekspedisjonen fulgte Instituttet det
prinsipp som ligger til grunn for hele dets arbeid: de
kulturfenomener man underkaster behandling, skal sam
tidig søkes belyst fra alle sider. En ekspedisjon til Kola
måtte derfor sette sig som mål å undersøke ikke bare
den nu levende, men så vidt mulig også den tidligere be
folknings kultur, og å belyse den ut fra sproglig, arkeo
logisk, etnologisk og antropologisk synspunkt. For i den
videnskapelige stab å få så mange videnskapsgrener som
mulig representert var det nødvendig å søke deltagere
ikke bare i Norge, men også i andre land. Særlig måtte
man da tenke på svenske, finske, russiske og amerikanske
videnskapsmenn.
En ekspedisjon av den art det her gjelder, vilde imid
lertid bli så kostbar at Instituttet ikke helt kunde be
De undersøkelser som hittil er nevnt, har hovedsakelig En
, ,wndf- 1
° søkelseseks-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
