Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Bondesamfundets utviklingsformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bondesa mfu ndets utviklingsformer 115
ledning til å drøfte Instituttets planer ikke bare med
videnskapsmenn, men også med menn fra forskjellige de
ler av landet som var særlig interessert i bondeliv og
bondekultur. Professor Bull holdt tre innledende fore
lesninger om Instituttets arbeidsplan. De er trykt på
norsk og tysk i Instituttets publikasjoner.
Det arbeid med norsk seterbruk og med norske kul- eda^ei
° dere knyttes
turformer i det hele, som Instituttet har tatt op, må for til arh^et.
en stor del drives gjennem lokalkjente menn rundt om i
bygdene. Det er allerede nu lyktes Instituttet å erhverve
endel medhjelpere. Av stor betydning forsåvidt var den
forelesningsrekke som blev holdt, idet Instituttet gjen
nem stipendiatene fikk vakt opmerksomhet for opgaven
og fikk knyttet krefter til sig.
En medhjelper som var særlig skikket for dette ar
beid hadde Instituttet på forhånd i Dr. Nils Lid, som
jo er knyttet til folkeminneforskningen og allerede på
forhånd hadde lagt sitt arbeid således an at han stiller
folketro og folkeskikker i forbindelse med de reale for
hold, de er knyttet til, således til jordbruk, fiske, jakt
o. s. v. Også magister Kjell Bondeviks arbeid, som er
omtalt i forbindelse med folkeminnegranskningen, har
nær berøring med denne nye opgave.
Instituttet har imidlertid også knyttet en rekke andre,
yngre menn til sitt arbeid.
Allerede i 1928 blev daværende stud. philol. Fridtjov sommeren
Isachsen knyttet til arbeidet, idet han påbegynte under- dersøkeiser
søkelser av seterdrift m. v. på Hardangervidda og i om- Fridtjov
liggende bygder. Han har, som vi skal komme tilbake
til, senere fortsatt sine undersøkelser.
Sommeren 1929 satte Instituttet igang en rekke under- sommeren
søkelser av seterdrift, nemlig ved Dr. Nils Lid på Voss, dersøkeUeT’
Dr. Asgaut Steinnes i Fyrisdal, Dr. Axel Sømme i Eoga- n& lm?
land, magister Kjell Bondevik i Sogn og cand. philol. Steinnes,
Eivind Vågslid i Øvre Telemark. Kjeii mfTd^e-
I sin beretning om arbeidet i 1929 uttaler det utvalg vågsiidUm
Instituttet har nedsatt, at de fem menn som har vært
Fredrikstad Folkebibliotek
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
