Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidet - Publikasjoner - Serie A: Forelesninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Publikasj oner 155
Bokens mål er å utnytte nutidens stedsnavnforskning
som en kilde for den eldste sociale og religiøse historie
i Norge. Vårt land byr i denne henseende en takknem
lig opgave, idet vi i Norge, som forfatteren påviser, har
hatt übrutt kontinuitet i sproget helt fra oldtiden, i et
hvert fall fra tiden ved vår tidsregnings begynnelse og
sannsynligvis fra adskillig eldre tid. Stedsnavnene gir
derfor her i landet et organisk homogent materiale til
studium av bosetningens utvikling gjennem mere enn tu
sen år før historien. Forfatteren forklarer hvordan de
eldste gårder fremstår som de centrale punkter hvorfra
den senere bebyggelse utstråler; samtidig følger han ut
viklingen av den sociale struktur innen de enkelte bygde
lag. På grunnlag av den primitive clan-messige ordning
reiser sig det lokale aristokrati, slektene på de gamle
bondegårdene omgitt av nybyggere i større omkrets. Går
denes navn gir i sig selv også et billede av spaltningen
i sociale klasser. Hertil slutter sig navn som står i for
bindelse med hedensk gudsdyrkelse. De viser hvilke av
gudene som fortrinsvis blev dyrket, og hvordan den offent
lige kultus alt i hedensk tid hadde skapt sine faste in
stitusjonsmessige former. Verket som helhet har vidt
rekkende betydning, fordi det meget sjelden vil være
leilighet til å opta et så omfattende materiale av steds
navn til samlet behandling fra samfunds- og kulturhisto
risk synspunkt.
X. Knut Liestøl : The Origin of the Icelandic Fa
mily Sagas. 1930. 261 sider.
Ka. Knut Liestøl : Upphavet til den islendske ætte
saga. 1929. 246 sider.
Liestøl griper i denne fremstilling problemene om den
islandske ættesaga an fra folkeminneforskerens stand
punkt. Gjennem en analyse av stil og varianter avdekker
han spor av sagaens førlitterære, muntlige fortellemåte.
«Folkeminnene» følges fra samtidstradisjon til ættesaga,
fra formløst til fast. Fortellerne får sitt kapitel: det
psykologiske grunnlag, omlagning i minnet. Og fortel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
