Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Wadstena
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Lys og Skygge, Voldgravene rundt om, der kun ved
den smalle Kjørevei skilles fra Wettern, optager som
Speilbilled den mægtige Bygning.
Vi staae foran den ved Daglyset; ikke een Rude
findes, Brædder og gamle Dørre ere slaaede fast i
Vindueskarmen; kun paa de to Taarne staae Kuplerne,
tunge, brede, lignende kolossale Paddehatte. Den enes
Jernspiir kneiser endnu rankt i Veiret, det andet er
bøiet og som Viseren paa en Solskive, viser det Tiden
— Tiden der er gaaet. De andre to Kupler ere
nedfaldne, Faar springe mellem Bjælkeresterne, og
nederst er Rummet benyttet til Kostald.
Vaabenet over Porten har ei Brøst eller Plet,
det synes hugget igaar, Murene staae faste, Trapperne
see ud som ny. Inde i Slotsgaarden høit over
Porten aabnes den store Fløidør, hvorfra Musikanterne
traadte ud og blæste Velkomsthilsen fra Balkonen, men
denne selv er nedbrudt; vi gaae gjennem det store
Kjøkken, fra hvis hvide Vægge endnu i Rødkridt
Billed-Ridsning af Wadstena Slot, Skibe og
blomstrende Træer drager Øiet til sig. Her, hvor der
kogtes og brasedes, er nu det tomme, store Rum,
Skorstenen selv er borte, og fra Loftet, hvor tunge,
tykke Bjælker ligge op til hinanden, hænger det
støvbetyngede Spindelvæv, som var det Hele en Masse
fortgraa Drypsteen. Vi gaae fra Sal til Sal, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>