Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 147 —
standelse. (Åp. 20, 4—6). Det er mange store bibelfortolkere
som har denne opfatning.
Pastor J. G. Gregory sier i tilknytning til Åp. 12 at dragens
vrede overfor «kvinnen» og «de andre av hennes ætt» frem-
stiller for oss en menighet som eksisterer og er forfulgt efter
at «førstegrøden» er bortrykket. «Særlig fremgår dette av det
20. kap. hvor Johannes omtaler dem som skal lide forfølgelse
under dyret. Martyrer som skal lide døden efter at «første-
grøden er reist fra jorden».
Baxter sier: «Den Herre Jesus, som ved sitt annet komme
har mottatt av sin Far den forseglede bok, som inneholder de
utvalgtes navn, foretar åpningen av de syv segl, og når det første
segl åpnes, går der frem en hvit hest, og han som satt på den
hadde en bue, og der blev gitt ham en krone, og han drog ut
med seier og til seier.
Den kjempende menighet på jorden (som blir tilbake)
fremstilles som en melkehvit, livfull hest, som styres av en som
uten tvil betegner Kristi herliggjorte hellige, som på en usynlig
eller synlig måte vil oplive og styrke de kristne, som er blitt
tilbake på jorden, så de går ut og preker evangeliet med en ny-
født nidkjærhet og inderlighet og med en hittil uopnådd
utbredelse blandt alle jordens nasjoner, for sådanne kan alene
betegnes som dem som seirer uavlatelig så de «går fra seier til
seier». Kronen som blev gitt rytteren, betegner den tusenårige
og evige regjeringsmakt som gis den Herre Jesus og hans
herliggjorte hellige ved hans annet komme. *Dette stemmer med
skildringen av de 24 kronede eldste. (4,4). Buen i rytterens
hånd synes å stå i forbindelse med de guddommelige hevnens
piler som han er i ferd med å utskyte mot de ubotferdige, så
vel som de guddommelige sannhetens piler som i denne vek-
kelse vil innlede frelsen i mange vdmyke og botferdige sjeler.
Les salm. 45, 4—8. Disse ord sier Paulus i Hebr. 1, 8-9,
omtaler direkte Guds sønn.
Tungemålsgaven og en forøket tro til å utføre mirakler,
og dette å ha alt felles og en uforlignelig frimodighet 1 for-
kynnelsen av evangeliet vil særlig utprege den kommende pinse-
utgytelse av den Hellige Ånd under det første segl, ja, i en
langt større utstrekning enn under pinsevekkelsen i den primitive
menighet. Ja, det er i virkeligheten kun med tungemålsgaven
og dette at de på en mirakuløs måte blir flyttet fra det ene sted til
det annet, som Filip eller Elias, (Ap. gj. 8, 39—40; 1. Kong. 18, 12)
x
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
