- Project Runeberg -  Dryden og hans tid /
148

(1925) [MARC] Author: Herman Jæger
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

saa ganske liten gruppe av hans digtning, helt fra
sørgedigtet over Cromwell ned til mindedigtet over
Eleonora (1692). Heller ikke denne gruppe av hans
digtning er av en slik art at den har nogenting at si
os idag.

Endnu har vi ikke skaaret bort nok, for av det
som staar igjen maa vi ta væk ogsaa det store religiøse
digt The hind and the Panther, flere av hans
rimbrever og mange av hans avhandlinger.

Det som biir staaende av Drydens produktion er
altsaa et politisk programdigt, en gnistrende og
overlegen satire, et religionspolitisk læredigt, nogen
smaa-viser og et par større lyriske digte, og nogen rimbrever
og essays. Og selv i det lille som slik er levnet maa
vi skille ut to grupper. Det politiske programdigt og
det religionspolitiske læredigt er av den art digtning,
som bare kan sees paa bakgrund av tiden; de kan
kun læses med kommentar. Ogsaa rimbrevene og
adskillig av prosa-avhandlingene har den samme
karakter.

Rent umiddelbart paa os nu idag virker av hele
hans produktion ikke noget andet end hans smaaviser
og sange til Sta. Cecilias dag, hans satiriske digt og
i høiden to av hans essays.

I sin egen tid har han som dramatiker overmænd,
som lyriker likemænd; med sine læredigte og sin kritik
stempler han ikke tiden, men tar tvertimot præg av
den. Da høres det jo snurrig at stille ham op som
den repræsentative litterære personlighet. Allikevel er
det rigtig.

Slutten av det 17de aarhundrede er i England
avgjort en overgangstid. Det gamle, det som er betinget
ved litterær tradition, er ikke dødt; og det nye ikke
helt kommet. Det er tilløpenes tid ; der gis tilløp som
ikke fører til noget, et av dem finder vi i
helteskuespillet. Men der findes ogsaa begyndelser som trækker
lange konsekvenser efter sig. En slik overgangstid gir
ogsaa den rigtige groluft for kompromiserne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:34:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jhdryden/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free