Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
77
Helten i denne hyperromantiske frembringelse
heder Sagnius, og navnet er betegnende; thi
ligesom Per Gynt lever ogsaa han i sagnenes og
eventyrenes digtede verden. Ogsaa han flygter
fra det reale liv op til fjeldviddens øde, og deroppe
træffer ogsaa han huldren, forelsker sig i hende
og frir til hende. En del af «Per Gynts» anden
akt er saa fuldstændig et modstykke til
«Huldrebrylluppet», at det vil falde i øinene paa enhver,
der sammenligner de to arbeider. Kun maa den
betydningsfulde forskjel mærkes, at hvad der hos
Ibsen er fremstillet med ironi og satire, det er i
«Huldrebrylluppet» taget høitideligt og naivt. Om
nogen paavirkning kan der selvfølgelig ikke være
tale; men idet Ibsen foretog sit generalopgjør med
romantiken, har «Huldrebrylluppet» sandsynligvis
været et af de værker, der passerede revu for
hans tanke. Intet var i virkeligheden naturligere;
thi «Huldrebrylluppet» er en ligesaa ubetinget
forherligelse af fantasteriet, som «Per Gynt» er
et angreb paa det.
Per Gynt er oprindelig en rigt udrustet
digternatur, hvis fantasi overskyller alt, hvad der
omgiver ham, med syner og skrøner. Ser han en
underlig sky, antager den straks skikkelsen af en
statelig hest «med sølvtop og guldsko fire», og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>