- Project Runeberg -  John og Kari Utheim, deres liv og deres slegts historie /
107

(1899) [MARC] Author: John Utheim
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 25. Mors død og begravelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

107

blåsast ut, som vi slokkjer eit ljos, at vort likam skal bi til mold, gjøymt
i jordi. Når vi riktig tenkjer yver detta, kan vi mest inkje sona oss med
tanken. Og likvel veit vi, at detta er so, og vi veit, at eingong fyrr
elder seinare skal vi leggjast gtiv og kald på båra, som ber ned til
d&u-elinghcimen, dor ingor rosa på kinn, der ingen blome i knupp er å linna.
At alle fæle makter i livet er dauden den sterkaste og mest forfælande;
difyre er han ogso, og med rette, kailad forfærdeisernes konge. Og
kor-leids skulde vi orka å bera tanken på detta, soframt vi inkje viste, at det
er då inkje slut med detta. Men vi har det glade, det lysande håp, at
det ventar oss eit liv etter detta, stoire, rikare og meireherlegt enn vi
no kan skyna det; og detta tek burt den verste brodden av den
forfælande tanke på, at livet skal slokna, og det vil gjeva oss trøyst i dødens
bettre akk og ve. ja vil kanske gjeva oss lengting etter dauden, og gjeTa
oss lukka til å sjå på honora som inngongen til livet.

Ho, som ligg her, hev voret ein trufast arbeidar; ho var gamall
og mætt av dagar og lengtad sårt etter å fara herifrå. Og so har vi det
sikkre håp, at vi skiljest inkje her, men at vi eingong skal møtast i
forklaring, at ho og vi alle, som strævar so godt vi kan å ganga Guds
erend her i livet, på den andre sida av skuggedalen skal finna att alle
deim, vi her har havt rigtig kjær, og møtast med deim i det landet, der
all sorg og saknad er stillad, der den evige gleda bur.
Det er vemodigt at skilles ad
for dem, som gjerne vil sammen være,
men, Gud ske lov! i Vorherres stad
tor evig samles de hjertenskjære".

I skiftet efter mor, der holdtes samme høst, var fællesboets
aktiva 8324 kroner, nemlig losøre kr. 1059,47, hvoraf der blev
solgt for kr. 644,17, og resten penge i banker eller udlaant til
privatfolk. Skif’teomkostningerne var kr. 211,29. Stedfar beholdt det halve ho
kr. 4056,37, og paa hver af børnene faldt kr. 811,28. Ingeborgs lod
blev delt mellem hendes to børn, og da gutten senere døde, blev efter
farens bestemmelse det hele arvebeløb overført paa datteren Thrude.

Kort efter fars død blev der paa lians grav sat et pent trækors
med en kort indskrift — redigeret af farbror —, som jeg vistnok endnu
erindrer oicl til andet, skjønt det nu er over 30 aar, siden jeg har seet
den. Nedenunder kom skriftstedet: „Salige ere de døde, som dø i
Herren", 0£ paa bagsiden et salmevers, som jeg nu merkelig nok ikke kan
blive sikker paa.

Senere blev dette trækors, da det forfaldt, ombyttet meel et nyt.
I lange tider, baade fer og navnlig efter mors død, tænkte vi brødre paa
at faa opsat en stenstøtte paa graven, og i 1893 udtog Peder og jeg
en vakker støtte paa stenhuggeriet paa Akershus strafanstalt. Paa denne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jokutheim/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free