Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10
ankommet. Det var hare å stryke på siden av esken — høist
besynderlig!
Når så skoletiden var over — og det gjaldt å lose sig
igjennem fra time til time med opbydelse av all den indianer;
list. som bare en nødstedt guttehjerne er i besiddelse av —
blev de forhatte bukene kastet og så begynte den «virkelige»
dag med slagsmål og lek nede ved bryggene, hvor der —
som det heter i «Susamel» — «lå en skog av tremastede blå,
grønne og hvite russelodjer, ført av Bogdanoffer, Wassilieffer
og hvad skipperne ellers het, mens bryggeplankene var hvite
av rugmelet, som hele den travle dag lossedes ut i matter
og heistes i vindspill op i pakkloftene.» Inntil kvelden falt
på og Kven=Marja kom farende for å hente de elskelige
poder tilbake til det fedrene hus. Det blev da gjerne til en
vill jakt over hele byen og ikke sjelden måtte synderne
under skrik og skrål forfølges fra pipe til pipe hen over
takene.
Jona-s var cn såre nysgjerrig gutt — ytterst forbauset
over den merkelige verden, han var kommet inn i. «Det
forekom mig at all ting var så kunstig,» ytret han, når han
fortalte om sine barneår. Derfor var han uhyre optatt av
alt, som han så, hvad enten det var de underlig malte Sankt
Nicolaussbilleder med brennende lys foran, som hang på
kahyttveggcn ved murovnen — «Pjictskaen» — i russe=
lodjene eller det var cn nymodens, merkelig opfinnelse som
viskelærsballen. I like høi grad som han hatet og avskydde
skolen, i like høi grad var han interessert for praktiske ting.
Lange timer tilbragte han således i en bossesmie, og han
lærte også å innbinde bøker.
«Men under alt dette» — fortalte han selv — «hadde jeg
en pinlig følelse av, at kameratene smilte av mig. Det stakk
vel deri, at jeg med hele min natur lå mindre bevisst til.
Jeg ante, hvor de tenkte, jeg skimtet og følte. hvor de så.
Jeg var visst også anderledes i vesen enn de andre. Jeg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
