Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
II
STUDENTERAR
Med sine 40—50 000 innbyggere var Christiania i 1850—
60»årene ennu den store småby, som ikke bevisst hadde slått
blikket op og som bare lå og ventet for å samle krefter til
for alvor å skyte i været. Forbindelsene med utenverdenen
var mangelfulle. Forst i 1854 åpnedcs hovedjernbanen for
drift — de øvrige baner var ennu ikke til — og først i 1855
begynte dampskibsruten med det rike oplagssted og penge*
marked Hamburg, som Christiania forretningsstand i de ir
var knyttet til med så sterke bånd.
Selve byen — dens centrum — hvor «man» bodde og hvor
man traff hinannen og hvor de daglige innkjøp blev gjort —
innskrenket sig til et halvt snes gater. som begrensedes av
Festningen, langs hvis utenverker man gjerne promenerte.
Slots* og Voldgatene, Akersgaten, Stortorvet og bryggene.
Hvad der lå utenfor var i alt vesentlig marker, skog og sum*
per. Slottsparken lå såpass langt fra «byen» at man ikke sjel*
den tok med sig nistekurv og drog der op, og til Uranien*
borgskogens villnis tydde man for å søke ensomhet og for
øvrig plukke champignons, hvorav der vokste i store mengs
der. Ladegårdsøen var et utfluktssted som krevde sin fulle
dag, da det ingen dampskibsforbindelse var. Man måtte
bringe mat og drikke med sig. for utsalgs* eller bevertnings*
steder var på disse kanter noget ennu helt ukjent.
Husene var låve, på to og tre etasjer, gjerne med store,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
