- Project Runeberg -  Jonas Lie. En livsskildring /
70

(1933) [MARC] Author: Erik Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70

faa haaret til at voxe tvkt igjen. Thi det er først nu, jeg
skal begynde at leve, og jeg er egentlig ikke 30 aar, men i
det høieste kun 25. Det kommer af min sene udvikling og
væxt i alle dele. Det, som har bjærget mig gjennem alt. har
været min tro paa, at jeg har en fremtid at redde. Mulig
tager jeg feil, mulig er jeg for sanguinsk, men saa har det
dog bjærget mig fra bare at skulle æde og leve som cn
almindelig oxe.

Jeg fik paa geburtsdagen en hel hob præsenter, hvor«
iblandt for een speciedaler fyrstikker og multegrød fra
Bjørnson samt ost, blomster og en smørbutt fra Skinnarbøl.
A propos mad — kunde I ikke for min regning sende mig
en tønde rigtig godt brygget Søndhordlandsøl?

For et par aar siden havde jeg en deilig hest, som vi
kaldte «Graaen». Den blev solgt til en svensk greve, men
tænk! forleden uge kom den tilbage og stod og knægget paa
tunet. Det var med sorg, jeg maatte sende den tilbage til
Sverige, for nu havde jeg kjøbt en anden, men en dag snub«
lede den og røg overende med mig, som red paa den. Jeg
flöi paa hovedet over den midt imellem endel arbeidere, som
slog hø paa en eng og som alle slåp Ijaaerne af forbløffelse
over denne procuratormeteor, som pludselig aabenbarede
sig foran dem.

Her er nu fuld vinter. Thomasine og jeg er hver dag
nede paa skøjtebanen, hvor der er en mængde mennesker.
Isen er dog ikke saa god som den blanke, der laa paa Onar«
heimvandet. F.ders Jonas.»

1864 var nederlagets år og med det fulgte tristhet og ned«
slagenhet over hele linjen. Der hadde de tre nordiske riker
levet i den slags forholdsvis idylliske fred, som den alminde«
ligvis arter sig mellem større og mindre søsken. Man hadde
trodd så smukt på rett og rettferdighet, og man hadde satt
sin lit til noget som et høiere styre i den politiske verden.
Så overraskedes man plutselig ved budskapet om at Prøisen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:38:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jonasliel/0070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free