Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140
Edvard Grieg og frue var også av de kunstens trekk»
fugler hvis vei stadig gikk over Paris. Det var en stolt folelse
vi alle hadde da vår store komponist, som offentlig hadde
uttalt sig til fordel for «forræderen» Dreyfus, holdt egen kon»
sert i det svære Chåtelet»teater og rolig lot den tusenstemte
pipen, som han blev mottatt med, stromme over sig. Da den
voldsomme demonstrasjon hadde lagt sig, loftet den lille
Grieg taktstokken for sitt 250 mann sterke orkester og det
blev dødsens stille i salen og Peer Gynt»suiten la høitid over
alle sinn. Kunsten doivet politikken og komponisten blev
hyldet i en storm av applaus.
Særlig erindrer jeg en julaften da Grieg og frue, den bel»
giske, den gang meget berømte fiolinist, Arthur de Greef,
og en hel del norske kunstnere var oppe hos Jonas Lie. Efter
juletreet var der musikk med fru Nina som sangerinne og
Grieg ved pianoet og så blev der spist norsk julaften med
grøt og dram til en begynnelse, og da man reiste sig fra
bordet, kommanderte fru Lie samtlige gjester til å stille sig
op i den lange korridor, som førte fra spisestuen til kjøkke»
net, med Jonas Lie, Grieg og frue og de Greef i spissen.
Og så gikk tallerkener og fater fra hånd til hånd — vår
norske husholderske, Elise Eriksen, skulde ha fri den
aften.
Tydelig står også en annen julekveld for mig. Det var i
1900. Nils Collett Vogt, som var til stede leste op et skjønt
dikt, som jeg tillater mig å hitsette:
Naar juleaften ringes festligt ind
og som med fjærne hamdomsrostcr kalder
paa alt, hvad der er ommest i vort sind,
som aandehud de förste snekom falder,
da ved jeg en. som gaar fra hjem til hjem.
og standser han, straks blir hver haand rakt frem
til velkomst og til tak. — Hvor skulde festen
dog fattig bli foruden julegjesten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>