- Project Runeberg -  Reise til Jordens Centrum /
74

(1873) [MARC] Author: Jules Verne
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.



74

—Arbeidsvcerelset, hvori Vævestolen stod, Familiens Sove-
vcerelse og Gjæstestuen, som var det bedste af dem alle.
Huset var ikke bygget for saa høie Folk som Onkel,
som ogsaa 3 Hr 4 Gange stødte Hovedet mod Taget.

Vi førtes ind ijSestestuen, et stort Værelse med fast-
stampet Sand til Gulv og svagt oplyst as et eneste Vindn
med Ruder af gjennemsigtigt Lammeskind. De rødmalede,
primitive Sengesteder bleve forsynede med friskt, tørret
Ho og Skindfæller. Alt saa meget lovende ud, men
desværre herskede der i hele Huset en høist generende
Lugt af totret Fisk, Spegekjod og Surmelk.

Da vi havde taget af os vort Reisetøi, opfordrede
Værten os til at begive os ud i Kjøkkenet, som var
det eneste med Jldsted forsynede Værelse, og vi skyndte
os at følge denne venlige Opfordring. Arnestedet var
i høieste Grad primitiv, da det kun bestod af et Par
Stene midt paa Gulvet,· og Nogen slap nd gjennem
et Hul i Taget. Kjøkkenet var tillige Spisestue.

Da vi kom derind hilste Værten os igjen velkom-
men, som om han ikke havde seet os før-, og kyssede
os paa Kinden. Konen gjorde ligesaa, hvorpaa begge
lagde Haanden paa Hjertet og bukkede dybt.

Jslcenderinden var Moder til 19 Børn, som alle-
sammen vare inde i Kjøkkenet, og hvert Øieblik opda-
gede jeg et nyt lidet-blondt Hovedet gjennem Nogen.
Jeg kunde tro mig omgiven as en Kreds ikke synderlig
renvaskede Engle. De bleve snart fortrolige med Onkel
og mig, og inden kort havde vi et Par af dem paa
Skuldrene, ligesaa mangepaa Knaerne og Resten mel-
lem Benene. De, som kunde tale, gjentog sit ,,Vel-
kommen!« og de, som ikke kunde, skrege ikke mindre for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:39:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jorcentrum/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free