Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134
I Sorgen for Kong Carl Johan.
Den Hædersglands, som Verdenskampen tændter
gjenstraaled lutret fra lians Tvillingkrone;
mod Norden var Nationers Blikke vendte,
mod Glandsen fra den vinterlige Zone,
hvori det store Drama sig fuldendte.
I denne hoie, sølverhvide Helt
har Verden skuet Kampenes Forsoning;
thi Friheds Aand, der gød ham Ild i Barmen,
den Folkets Genius i Vaabenlarmen,
har delt med ham hans Purpur og hans Kroning,
og vaaget med ham i hans Kongetelt.
Duet.
Men nu har Verden hort vor Klagerøst,
og nu er over Kongegubbens Bryst
af ømme Hænder Sarkofagen lukket.
Hans Navn gik bævende fra Mund til Mundr
og klang forherliget i Folkesukket.
Det lød for Verden, fra vor Klippegrund,
som om der raabtes i en natlig Stund:
„Stjernen, der vinkede mod Nord. er slukket!"
Chor.
Den Hæder, Verden ham kan bringe
som tankefuld Beundrings Tolk,
er dog forkrænkelig og ringe
mod Hjertets Offer fra hans Folk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>